Gjerd
Gjerd var en skatteytelse som statsmakten påla bøndene. Gjerden var hjemlet i det gammelnorske lovverket og kunne anta spesifikke former, som smørgjerd (skatt betalt med smør eller verdien av smør) og gjengjerd.
Gjengjerd[rediger | rediger kilde]
Gjengjerden (også kalt veitslegjerd og sølvskatt) var en avløsning av kongens veitslerett, altså kongens rett til underhold for seg selv og sitt følge når han drog i gjestebud gjennom landet. Den avløste også den såkalte bordleidangen, en leidangsskatt til mat for kongens bord.
Gjengjerden oppsto i norsk senmiddelalder (1400–1536). I 1405 ble det blant annet gitt gjengjerd da Erik av Pommern kom til Norge, likeledes da Christian II kom hit i 1514. Likeledes ble det gitt gjengjerd til kroningen av Frederik I i 1528 og til hyllingen av kronprins Frederik, den senere Frederik II, i 1548.
Fra oppkrevingen av gjengjerden på Østlandet er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosetningshistorien i denne delen av landet. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.