Fullgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fullgård var en klassifisering av et gårdsbruk som måtte betale full skatt, fra 1500-tallet kalt matrikkelskyld. Denne måten å klassifisere gårder på i skattesystemet ble utstrakt brukt på Østlandet i tidligere tider, og var basert på gårdenes antatte verdi og avkastning. En fullgård var den høyeste av tre klasser, og var dobbelt så mye som en halvgård og fire ganger så mye som en ødegård.

Se også[rediger | rediger kilde]