Vitenskapsåret 1775
| Vitenskapsåret 1775 |
| 1773 | 1774 | 1775 | 1776 | 1777 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1775 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1775.
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]- 30. juli – James Cook ankommer Plymouth etter sin andre ekspedisjon, den første jordomseilingen i østlig retnning. Den antarktiske polarsirkene var krysset tre ganger. Det var påvist at Terra Australis var en myte. Larcum Kendalls K1 kronometer hadede vist seg tilstrekkelig pålitelig til å kunne brukes for lengdegradsbestemmelse.
Kjemi
[rediger | rediger kilde]- 25. mai - Joseph Priestley forleser for Royal Society i London om isolering av grunnstoffet oksygen i gassform ("deflogistonisert luft").[1]
- Antoine Lavoisier oppdager oksygenets betydning for forbrenning. Oppdagelsen blir senere karakterisert som et paradigmeskifte av Thomas Kuhn[2].
- Torbern Bergman får publisert De attractionibus electivis (Om utvalgte tiltrekninger), med de hittil mest omfattende tabeller over kjemisk affinitet. London.[3]
Biologi
[rediger | rediger kilde]- Geparden (Acinonyx jubatus) blir beskrevet.[4]
- Peter Forsskåls to verk Descriptiones Animalium: Avium, amphiborum, insectorum, vermium quæ in itinere orientali (som inneholder tidlige observasjoner av fugletrekk) og Flora Ægyptiaco-Arabica sive descriptiones plantarum quas per Ægyptum Inferiorem et Arabiam felicem detexit blir publisert posthumt, redigert av Carsten Niebuhr.[5]
- Johann Christian Fabricius får publisert Systema entomologiæ. Flensburg og Leipzig.[6]
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Joseph Louis Lagrange får utgitt Recherches d'Arithmétique (Forskning i aritmetikk), der han utvikler en generell teori om binær kvadratisk form.
Teknikk
[rediger | rediger kilde]
- Ukjent dato - James Watts patent på dampmaskin fra 1769 forlenges til juni 1800 ved et vedtak i det britiske underhuset, og hans første fungerende maskin blir bygd.[7]
- David Bushnell konstruerer verdens første undervannsbåt i Connecticut.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: Nevil Maskelyne, britisk astronom
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 20. januar - André-Marie Ampère (død 1836), fransk fysiker.
- 9. februar - Farkas Bolyai (død 1856), ungarsk matematiker.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]
- 8. januar - John Baskerville (født 1706), engelsk boktrykker og oppfinner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Joseph Priestley (15. mars 1775). «An Account of Further Discoveries in Air» (på engelsk). Besøkt 5. desember 2018.
- ^ Thomas Kuhn, The Structure of Scientific Revolutions, 1962
- ^ «De attractionibus electivis» (på latin).
- ^ Kitchener, A.C.; Breitenmoser-Würsten, C.; Eizirik, E.; Gentry, A.; Werdelin, L.; Wilting, A.; Yamaguchi, N. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11. Arkivert fra originalen (PDF) 31. juli 2017. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ «The University of Copenhagen – A Danish centre of learning since 1479» (på engelsk). Københavns Universitet. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ «Systema entomologiæ».
- ^ F. M. Scherer (1965). «Invention and Innovation in the Watt-Boulton Steam-Engine Venture» (på engelsk). Technology and Culture. s. 165–87. Besøkt 5. desember 2018.