Ericsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ericssons hovedkvarter i Stockholm

Ericsson (Telefonaktiebolaget L. M. Ericsson) (Mal:OMX, NASDAQERIC), er et av Sveriges største selskaper. De driver med telekommunikasjon- og datakommunikasjon- utstyr/systemer og relaterte tjenester, som dekker en rekke teknologier, herunder spesielt mobilnett. Direkte og gjennom datterselskaper, har det også en stor rolle i markeder for mobile enheter og kabel-TV og IPTV systemer. Ericsson var også skaperen av bluetooth-teknologien.

Grunnlagt i 1876 som et telegrafutstyr verksted av Lars Magnus Ericsson, ble det et selskap den 18. august 1918. Med hovedkontor i Kista, Stockholm, siden 2003, er Ericsson ansett som en del av den såkalte "Wireless Valley". Siden midten av 1990-tallet, har Ericssons omfattende tilstedeværelse i Stockholm hjulpet å transformere byen til en av Europas «huber» (næringsklynger) av informasjonsteknologi (IT)-forskning. Ericsson har kontorer og virksomhet i mer enn 150 land, med mer enn 20.000 ansatte i Sverige, og også betydelig nærvær i, for eksempel i Storbritannia, India, Irland, USA, Finland, Kina og Brasil.

I begynnelsen av det 20. århundre, dominerte Ericsson verdensmarkedet for manuelle telefonsentraler, men de ble for sene til å innføre automatisk utstyr. Verdens største manuell telefonsentral noensinne, som betjente 60 000 linjer, ble installert av Ericsson i Moskva i 1916. Gjennom hele 1990-tallet, hadde Ericsson en 35-40 % markedsandel av installert mobiltelefon-systemer. Som de fleste i telekommunikasjonsindustrien, led Ericsson store tap etter telekommunikasjon/IT-kræsjet på begynnelsen av 2000-tallet, og måtte si opp titusenvis av ansatte på verdensbasis, i et forsøk på å håndtere den økonomiske situasjonen. De gikk tilbake til overskudd ved midten av 2000-tallet.

Satsingsområder[rediger | rediger kilde]

Ericsson er i dag verdens største leverandør av mobiltelefonsystemer (master, infrastruktur etc.) med en markedsandel på 35%. Dette markedet er hovedområdet Ericsson (som moderselskap) fokuserer på. Deres største konkurrenter her er Nokia Siemens Networks med 21 % og Huawei med 20 %, men også Alcatel-Lucent og ZTE.

Datterselskaper[rediger | rediger kilde]

Ericsson har flere datterselskaper som er skillet ut fordi de ikke passer helt inn i profilen som infrastrukturleverandør. Disse er gjerne satt opp som joint ventures med andre teknologiselskaper.

  • Sony Ericsson driver med produksjon og utvikling av mobiltelefoner og smarttelefoner, hvor Sony og Ericsson eier 50 % hver. Det ble startet opp i 2001, og begge de to eierselskapene har opphørt sin egen mobiltelefonproduksjon etter dette.
  • ST-Ericsson er en global trådløs plattform og semiprodusent leverandør til fire av topp fem blant mobile håndsett produsenter. ST-Ericsson er et 50/50 joint venture mellom Ericsson og STMicroelectronics stiftet 3. februar 2009. Det er en «fabless» selskap, noe som betyr at det ikke gjør selve produksjonen selv.

Nylige oppkjøp[rediger | rediger kilde]

  • Tandberg Television ble kjøpt opp av Ericsson i april 2007. Disse var et verdensledende selskap innen utvikling og levering av digital-TV og satellittutstyr, og er nå en integrert del av Ericsson-konsernet uten eget navn lenger.
  • I juni 2009 kunngjorde Nortel at det ville stanse virksomheten og selge ut alle sine forretningsenheter, siden selskapet av satt under konkursbeskyttelse fra januar samme år. Ericsson kjøpte da Nortels CDMA trådløse forretnings-og LTE aksessteknologi, Nortels andel i et joint venture med LG Electronics, forretningsenheten for Multi-Service Switch, og (i samarbeid med Kapsch) GSM-enheten. LG-Nortel som Ericsson nå eide 50 % av som et joint venture, ble fikk så det nye navnet LG-Ericsson, samtidig som Ericsson fikk ytterligere et datterselskap.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]