William Hamilton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William Hamilton
William Hamilton (1730-1803) Diplomat and Archaeologist.jpg
William Hamilton
FødtWilliam Douglas Hamilton
13. desember 1730[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Henley-on-ThamesRediger på Wikidata
Død6. april 1803[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
LondonRediger på Wikidata
Ektefelle Emma Hamilton (1791–)[5][6], Catherine Barlow[5], Catherine Barlow (1758–)[6]Rediger på Wikidata
Far Archibald HamiltonRediger på Wikidata
Mor Jane HamiltonRediger på Wikidata
Søsken Elizabeth Hamilton, Jane Hamilton, Frederick HamiltonRediger på Wikidata
Utdannet ved Westminster SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Antropolog, diplomat, arkeolog, vulkanolog, politikerRediger på Wikidata
Embete Ambassador of the United Kingdom to Naples (17641800), Member of the 12th Parliament of Great BritainRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society, American Academy of Arts and Sciences, Society of Antiquaries of LondonRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (1770)[7], Fellow of the Society of Antiquaries, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1792–)[8]Rediger på Wikidata
InstitusjonerForeign Office
Kjent forCampi Phlegræi

William Hamilton (født 13. desember 1730, død 6. april 1803) var en britisk diplomat, antikvar, arkeolog og vulkanolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hamilton var fjerde sønn av Archibald Hamilton, guvernør på Jamaica. Han var offiser i 3rd Foot Guards i 1747 og forfremmet til løytnant i 1753. Han forlot hæren etter at han inngikk ekteskap med Catherine Barlow, datter av Hugh Barlow, den 25. januar 1758. Catherine døde 25. august 1782. Paret hadde ingen barn.

I A Cognocenti contemplating ye Beauties of ye Antique (1801), karikerte James Gillray både Hamiltons antikvariske sysler og forholdet mellom hans kone og Nelson.

Hamilton var Storbritannias minister ved hoffet i Napoli i perioden 1764–1800.[9] Mens han var der, studerte han lokal vulkansk aktivitet og jordskjelv, og skrev en bok om den gamle romerske byen Pompeii. Han samlet greske vaser og andre antikviteter, og solgte deler av samlingen sin til Britisk Museum i 1772. En liten del av hans andre samling gikk ned med «HMS Colossus» under transport til Storbritannia i 1798. Den gjenværende delen av den andre samlingen ble katalogisert for salg på auksjon hos Christie's, da Thomas Hope steppet inn i siste liten og kjøpte restene av Hamiltons andre samling av hovedsakelig sør-italienske vaser. Hamilton utga blant annet bøkene Antiquités étrusques, grecques et romaines (1766–67) og Observasjoner på Vesuv (1772).

Hamilton var ridder av Order of the Bath og medlem av Det kongelige råd.

Hyllest[rediger | rediger kilde]

"Vesuvius" og Villa Hamilton

Hamiltons liv er beskrevet av Susan Sontag i hennes roman The Volcano Lover: A Romance.

I Dessau-Wörlitz Garden Realm er det en øy i en innsjø hvor det på toppen er en modell av Vesuv. Her pleide Hamilton iscenesette fyrverkeri som syntes å komme fra et utbrudd av vulkanen, for å underholde sine gjester. Ved foten av fjellet på øya er det en bygning som er ment å antyde dette som Hamiltons hjem i Pompeii.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir William Hamilton, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Hamilton-British-diplomat, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, «William Hamilton (diplomat)», SNAC Ark-ID w6gb2gks
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ a b Kindred Britain
  6. ^ a b The Peerage person ID p10978.htm#i109778, besøkt 7. august 2020
  7. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  8. ^ Members of the American Academy Listed by election year, 1780-1799, www.amacad.org
  9. ^ Colin Mackie: A Directory of British Diplomats, del 1, FCO Historians, 2014, s. 220.