Eva Ekeblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eva Ekeblad

Eva Ekeblad (født 10. juli 1724, død 15. mai 1786) var en svensk agronom, vitenskapskvinne, salonist og grevinne. Hennes mest kjente oppfinnelse var å lage mel og alkohol av poteter (1746). Hun var også den første kvinnelige medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet (1748).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Eva De la Gardie var datter av Magnus Julius De la Gardie (1668–1741) og amatørpolitiker og salonist Hedvig Catarina Lilje. Hun var søster av Carl Julius De la Gardie og Hedvig Catharina De la Gardie og tante til Axel von Fersen den yngre. Hennes bror var ektefelle av den berømte Catherine Charlotte De la Gardie og svoger av den kongelige favoritt Hedvig Taube.

Eva var i en alder av 16 (1740) gift med Claes Claesson Ekeblad, og ble mor til fem barn. Paret hadde en residens i Stockholm og en eiendom i Västergötland, og tilhørte de aller høyeste sirkler av den svenske adelen.

Ektefellen var ofte fraværende, og Eva var ansvarlig for ledelsen for de eiendommene. Den første konserten som utførte masse musikk av Johan Helmich Roman ble fremført i salongen hennes i Ekebladpalasset.

Vitenskapelig aktivitet[rediger | rediger kilde]

Ekeblad oppdaget hvordan man kan lage mel og alkohol av poteter (1746). Dermed gjorde hun slik at poteten, en vekst innført i Sverige i 1658 og som frem til da bare hadde blitt dyrket i drivhus, ble en grunnleggende del av matforsyningen. Dette bidro til å forbedre kostholdet og redusere sult. Tidligere ble alkohol laget av hvete og rug, men nå kunne mer av kornet benyttes til brød i stedet.

Hun oppdaget også en metode for bleking av bomullstekstiler og garn med såpe (1751). Hun gjorde kosmetikk tryggere ved at farlige ingredienser ble erstattet av pulveriserte poteter (1752).

Ekeblad skrev til det kongelige svenske vitenskapsakademiet om sitt første funn i 1746, og i 1748, ble hun den første kvinne valgt til akademiet, selv om hun aldri tok del i noen av de akademiske møtene. Etter 1751 ble hun en fullverdig medlem og akademiet følte det som en stor ære å ha henne med, selv om dette akademiet var bare for menn.