Longyear Energiverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 78°13′30,925″N 15°37′4,9872″Ø

Longyear Energiverk er Norges eneste kullkraftverk. Det er her synlig i venstre billedkant, mens bulkskipet Sider King laster kull fra havna (til høyre i bildet).
Bilde av det gamle kraftverket fra 1924, som forstatt står vegg i vegg med det nye verket.

Longyear Energiverk er et av Norges to kullkraftverk i drift og et såkalt kraftvarmeverk, som er i drift i LongyearbyenSvalbard. Kraftverket ligger i den gamle bydelen «Sjøområdet» like nedenfor Sysselmannkontoret på Skjæringa. Anlegget får kull fra Gruve 7 øst for tettstedet, og bruker om lag en tredjedel av de 80 000 tonn kull som årlig brytes i gruva. Forbruk i snitt pr.år er 25 000 til 28 000 tonn kull. Resten eksporteres til kontinentet. Kraftverket forsyner hele Longyearbyen med elektrisk kraft, inklusive gruve 7, sykehuset, SvalSat og fasilitetene på Hotellneset.

Total effekt er maksimalt 28 MW, hvorav 12 MW til elektrisk kraftproduksjon og 16 MW til fjernvarme. Årsproduksjonen er 108 GWh (0,108 TWh), fordelt på 55 GWh kraft og 53 GWh fjernvarme. Som nødkraft finnes det 5400kW (6000kVA) i "Svenskehuset" ved UNIS-krysset rett ved siden av Fyrhus 2 (FH2). "Svenskehuset" består av 3x Caterpillar på ca1800kW (2000kVA) hver.

Før hadde Energiverket ett reservekraftanlegget med fire Bergen Diesel dieselaggregater som ytte inntil 4,35 MW. Sommeren 2018 ble den siste operative dieselgeneratoren i reservekraftanlegget tatt ut av drift.[1] Det planlegges ett nytt reservekraftanlegg.

Energiforsyningen i Longyearbyen ble stabil da en første kulldrevet kraftstasjon ble etablert i 1920. Denne ble i 1982 erstattet av det mer moderne kullkraftverket Longyear Energiverk, sammen med et fjernvarmenett på 3,4 km som forsyner hele tettstedet med fjernvarme. Det gamle og det nye anlegget ligger vegg-i-vegg under Skjæringa. Anlegget har 1 600 kunder, og fikk heldigitalisert drift i 2003. Longyear Energiverk har 16 ansatte, derav 12 i døgnkontinuerlig drift.

Operatør er selskapet Bydrift Longyearbyen AS, som eies av Longyearbyen lokalstyre.

Forurensing[rediger | rediger kilde]

Sammen med kraftverket i Barentsburg slipper øyas to kullkraftverk ut 200.000 tonn CO2 årlig.[2] Det er om lag halvparten av de om lag 450.000 tonn CO2 som slippes ut årlig på og rundt øygruppen.[3] På hele øygruppen slippes det dessuten ut 1.250 tonn SO2 årlig hvor kraftverkene står for drøye 90 prosent, og begge typer utslipp er økende.[4]

Kraftverket i Barentsburg bruker 30-45.000 tonn årlig eller nesten alt det lokalt produserte kullet, som utgjør mindre 50-100.000 tonn årlig.[5]. Kraftverket i Longyearbyen bruker de resterende 25-28.000 tonn til kraftproduksjon. Kraftverkene i Ny-Ålesund og Svea er fyrt med diesel.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SFT[død lenke] – «Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven», 29. juni 2007.
  2. ^ CO2 free Svalbard by 2025[død lenke] - NordSesil.net, universitets-nettverk for energispørsmål i Nordområdene. Besøkt 5. oktober 2012.
  3. ^ Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard[død lenke], Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 14 og Tabell 2 side 16. Besøkt 5. oktober 2012.
  4. ^ Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard[død lenke], Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 14.
  5. ^ Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard[død lenke], Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 17-18 og 27-28.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]