Vandregulvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vandregulvinge
Colias croceus (♂)
Nomenklatur
Colias croceus
Fourcroy, 1785
Populærnavn
Vandregulvinge
Hører til
Coliadinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Økologi
Habitat: blomsterenger
Utbredelse: Nord-Afrika, Asia, Europa
i sydøstlige Norge
Hunnen.

Vandregulvinge (Colias croceus) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den norske vinteren er for kald for vandregulvingen og larver klarer ikke overvintringen i Norge på grunn av det kjølige klimaet. Hvert år kommer nye sommerfugler migrerende fra lengre sør i Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lyst gul-orange grunnfarge. Hos hunnen er den mer skitten (mørk pudret), men er renere hos hannen. Langs vingeranden, et fint rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun-svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes det hos hunnen noen lysere gule flekker. Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Noe av bakvingen er mørkt grønnlig-gult pudret, særlig nær kroppen. Vingens overside har en klar rødorange diskalflekk.

Vingespennet er mellom 44 og 50 millimeter.

Vandregulvinge kan ligne på mjeltgulvinge, men de har helt forskjellig utbredelsesområde.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er orange, rundt eller ovalformet med noen fine lengderibber.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med en lysere gul lengdestripe. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen vorteføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vandregulvinge foretrekker lokaliteter med blålusern (Medicago sativa). Den norske vinteren er for kald og larver kan ikke overvintre i Norge på grunn av det kjølige klimaet. Hvert år kommer nye sommerfugler migrerende fra lengre sør i Europa.

Flygetiden er fra tidlig om våren. I Norge kan den komme som immigrant allerede i slutten av mai, men er vanligst senere på sommeren.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på vikker (Vicia), kløvere (Trifolium) og blålusern (Medicago sativa). Larven overvintrer og forpupper seg om våren.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Vandregulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Vandregulvinge finnes i Nord-Afrika, Syd-Europa til Ural. Til Norden kommer den som immigrant og kan finnes i sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand. Den er funnet i Skottland og på Færøyene.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]