Polargulvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Polargulvinge
hunnen på venstre side, hannen på høyre
hunnen på venstre side, hannen på høyre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Colias werdandi
Zetterstedt, 1840
Norsk(e) navn:
Hører til: Coliadinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Habitat: i fjellet på gress- og lyngheier
Utbredelse: Asia, Europa
i Norge, det østlige Troms

Polargulvinge (Colias werdandi) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er en sjelden sommerfugl som lever i noen få arktiske områder i Europa og Asia.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hos hunnen, men er skarpere gul hos hannen. Langs vingeranden, et fint gult eller rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes lysere flekker i samme farge som grunnfargen på vingen. Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Ribbenettet og noen av vingen er mørkt pudret, særlig nær kroppen. Vingeundersiden er skitten grønn-grå på bakvingen, mens framvingen har samme farge som på oversiden.

Vingespennet er mellom 34 og 46 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er mer orange-rødt, men mørkner og blir grått før det klekker. Det er ovalt og rundt med noen fine lengderibber.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med flere lyse gule og rødlige fine lengdestriper. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Polargulvinge finnes bare i fjellet på næringsfattige lyngheier eller gresskledde enger. Arten finnes over tregrensen, over fjellbjørkebeltet.

Flygetiden er fra juni til juli].

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvene lever på setermjelt (Astragalus alpinus). Men den kan også leve på blåbær og blokkebær (Vaccinium).

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Polargulvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintrer skjer i puppestadiet og sjeldent som larve.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Polargulvinge finnes i noen få arktiske områder i Europa og Asia. I Norden mangler den i Danmark og Finland. Men kan påtreffes aller lengst nord i Sverige. I Norge, bare i indre Troms.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Polargulvinge har vært regnet som en underart til Colias nastes Boisduval, 1832 og hadde da navnet Colias nastes werdandi Zetterstedt, 1840. C. nastes finnes i Nord-Amerika og nordøst i Asia. Noen russiske entomologer har plassert den som en underart av Colias tyche (Boeber, 1812). C. tyche finnes i Sibir og Mongolia. Det er uavklart om hvorvidt polargulvinge er en egen art, men nyere forskning tyder på at det.

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]