Jarlsberg (ost)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jarlsberg, semi soft part-skim cheese.

Jarlsberg er en lys gul, halvhard løpeost med karakteristiske store hull. Opprinnelsen er omstridt. Noen kilder peker på at løypen opprinnelig skal ha blitt utviklet av Anders Larsen Bakke (18151899) på gården Østre Bakke i Våle i Vestfold.[1][2] På den annen side ble det annonsert for Jarlsberger Ost og Jarlsberg-Ost allerede i første halvdel av 1820-tallet.[3][4] Jarlsberg-ost er en gautaler som er en mellomting mellom emmentaler (sveitserost) og gauda.[5] Det har blitt anslått at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.

Opprinnelig Jarlsberg-ost[rediger | rediger kilde]

Jarlsberg til salgs i matvarekjeden Whole Foods Market i Washington D.C.
Jarlsberg-ost med tysk skinkesmørbrød

Sveitserosten kom til Vestfold, som da het Jarlsberg og Larviks amt, med sveitsiske ystere (gjerne kalt sveiser). Det var den lokale bonden og ysteren Anders Larsen Bakke som noe senere utviklet den opprinnelige sveitserosten til en ny ost, som fikk tilnavnet jarlsbergost.[2] Den ble senere laget ved flere ysterier i distriktet.[1][6] Mot slutten av 1800-tallet er det klart at «Schweizerost» og «Jarlsberg-ost» oppfattes som to forskjellige typer.[7] Ikke lenge etter Anders Larsen Bakkes død ble imidlertid produksjonen av osten nedlagt.[trenger referanse]

Jarlsberg hovedgård produserte og solgte «Jarlsberg» og «Jarlsberg-ost» på 1820-tallet.[4][8] Produsenten TINE hevder på sin side at dagens Jarlsberg-ost ble utviklet på 1950-tallet og senere.[9][10]

TINEs Jarlsberg[rediger | rediger kilde]

Meieristudent Per Sakshaugs hovedoppgave Propionsyrebakteriekultur som tilsetning til ystemjølka ved Norges landbrukshøyskole på Ås, idag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) la grunnlaget for utviklingen av Jarlsberg i nyere tid. Problemstillingen i denne oppgaven var bedre huller i goudaost, for den eksisterende hullsetningen ble oppfattet som en kvalitetsfeil. Fra 1956 ble en mer moderne variant av osten utviklet av professor Ole Martin Ystgaard ved Norges landbrukshøgskole og noen av hans studenter. Osten de laget ble i flere år markedsført som en «sveitserost».[11]

Navnet var den gang omdiskutert, men Einar Utne Ogre, en av studentene, slo gjennom og mente at det eneste riktige var å kalle den for Jarlsberg-ost. Direktør Petter Slagsvold for TINE og professor Ole Martin Ystgaard fra Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk deretter lov av Jarlsberg-familien til å kalle den «Jarlsberg».[12][13]

Blant annet forfatterne av boken Jarlsberg-osten: historie og utvikling hevder at dagens ost er en helt annen enn den opprinnelige.[12][13]

Produksjonen ble satt i gang sent i 1950-åra. Siden 1956 er det produsert mer enn 700 000 tonn Jarlsberg.[14] Ost med skorpe blir i dag laget som runde «hjul» på 10 kilo og uten skorpe som bjelker på 5 kilo. Den normale varianten inneholder 27g fett og 27g protein pr 100g, noe som gir 1458 kJ (351 kcal) energi. Lettvarianten inneholder 16g fett og 31g protein pr 100g, noe som gir 1119 kJ (268 kcal) energi. [15] [16]

Eksport[rediger | rediger kilde]

I 1961 begynte den første, forsiktige eksporten av Jarlsberg-ost.[14] Per 2006 eksporterte TINE i alt 12 500 tonn Jarlsberg årlig fordelt på markeder i flere land. Dette utgjør 60 % av TINEs årlige samlede eksport.[17] Utenfor Norge er forbruket størst i USA og Australia.[18] Jarlsberg er i henhold til TINE den mest kjente og solgte importerte spesialosten i USA,[14] og blir også produsert der av Alpine Cheese i Ohio, som ble kjøpt av TINE SA i 2012.[19] Jarlsberg blir også produsert på lisens i Irland.[20][21]

Eksport av TINE-produsert Jarlsberg-ost koster norske forbrukere nokså mye, ved at landbruksstøtte brukes til å subsidiere den eksporterte osten. I 2010 ble det eksportert 11 000 tonn ost, som samfunnsøkonomisk gav en kostnad på litt over en halv milliard kroner.[22] Stortinget vedtok 19. januar 2016, etter forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, å fase ut eksportsubsidiene innen 2020. [23] Det har blitt anslått at eksport av Jarlsberg-ost i tidsrommet 1988-2016 har blitt subsidiert med rundt 40 milliarder kroner fra norske forbrukere og skattebetalere.[24]

Varemerket[rediger | rediger kilde]

Navnet Jarlsberg finnes i reklamer for ost fra 1820-årene.[3][4] Senere kommersiell bruk av navnet Jarlsberg har vært omstridt. Den ble registert som varemerke av Norske Meieriers Salgssentral (i dag TINE) i 1972.[25] TINE bruker varemerket for en halvhard løypeost.[26] Jarlsberg-ost er en norsk tilpasning av den internasjonalt kjente «Swiss Cheese», sveitserosten. Jarlsberg-navnet er ikke tilknyttet en bestemt region, slik mange internasjonale oster er. Den produseres etter oppskrift uten tilhørighetskrav.

I 2016 lanserte Synnøve Finden osten Kongsgård som er beskrevet som «jarlsbergost-type»,[27] men ble i Follo tingrett pålagt å stanse markedsføringen med denne betegnelsen.[28][29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Graarud, G. (1907). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Kristiania: Forlaget Norge. s. 156-157. 
  2. ^ a b «Farmann: Farmann-kronikken: Osten og æren». www.farmann.no. Besøkt 12. februar 2016. 
  3. ^ a b «Morgenbladet». nb.no. 23. oktober 1823. s. 4. Besøkt 15. februar 2016. «Atter er jeg bleven forsynet med de bekjendte gode Jarlsberger Oste, prisen er: for Ost av 1ste klasse 24 s. pr. pd. og for Ost av 2den klasse 14 s. pr. pd. J. Nielsen» 
  4. ^ a b c «Den Norske Rigstidende». Christiania. 20. september 1824. s. 4. «Jarlsberg-Ost af bedste Sort sælges i Christiania hos Kjøbmand J. Nielsen, paa Moss hos Vice-Konsul N. Gude, i Laurvig hos Kjøbmand Buchholm samt her paa Fabriken for 16 Skilling pr. Pund. Jarlsberg, den 17. September 1824. Peter Sverdrup.» 
  5. ^ «Jarlsberg». www.melk.no. Besøkt 15. februar 2016. «Osten omtales gjerne som "prototypen" i goutaler-familien. Goutaler er en ny ostetype og er en kombinasjon av Gouda og Emmentaler.» 
  6. ^ Illustreret norsk konversations leksikon, 4. Kristiania: Aschehoug. 1910. s. 402. «Jarlsberg-ost er det foreslaaede officielle navn paa den imiterede norske schweizerost, norsk fedost, som væsentlig fremstilles af meierier i Jarlsberg. Navnet bruges imidlertid kun officielt, ikke i handel og vandel, i det daglige liv.» 
  7. ^ Smitt, J. (1836-1905) (1902). Det norske Landbrugs Udvikling i den senere Tid. Kristiania. s. 47. 
  8. ^ Wekre, Eivind (1903-1974) (1960). «Ysteriet på Jarlsberg 1815–1832». Meieribruket i Vestfold 1860-1960. Oslo: Meieriene og meieriorganisasjonene i Vestfold. s. 1-5. 
  9. ^ «Jarlsberg Original». TINE.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 12. februar 2016. «Osten kjennetegnes av sine store runde hull, og ble utviklet i Norge på slutten av 50-tallet.» 
  10. ^ «Han må kaste 100.000 oster». Aftenposten. Besøkt 12. februar 2016. «Tine varemerkeregistrerte Jarlsberg i 1971, og utviklet osten 15 år før den tid. -- kommunikasjonsdirektør i Tine, Lars Galtung.» 
  11. ^ «Nordmennene blir mer og mer «oste-minded»». VG. 16. mai 1961. s. 8. «Jarlsberg-osten skulle ligge konkurransemessig godt an i utlandet, idet den ekte sveitserosten faller langt dyrere.» 
  12. ^ a b (Abrahamsen & Narvhus 2006)
  13. ^ a b «Osteforskning ga Jarlsberg-suksess». forskning.no. Besøkt 15. februar 2016. 
  14. ^ a b c «Historien bak Jarlsberg». TINE.no. Besøkt 16. februar 2016. 
  15. ^ «Jarlsberg Original» www.tine.no
  16. ^ «Jarlsberg Lettere» www.tine.no
  17. ^ «TINEs datterselskaper og internasjonale virksomhet». TINE.no. Besøkt 16. februar 2016. «Jarlsberg er i dag TINEs største eksportartikkel. Omkring 60 prosent av produksjonen av Jarlsberg i Norge går til eksport. I tillegg produseres det Jarlsberg i USA og Irland for salg på det internasjonale markedet.» 
  18. ^ Jarlsberg® – vår største eksportartikkel. tine.no, uten dato (besøkt 20. februar 2016)
  19. ^ «Datterselskaper i TINE gruppa». arsrapport2013.tine.no. Besøkt 15. februar 2016. 
  20. ^ NRK. «Jarlsberg-produksjon til Irland». NRK. Besøkt 15. februar 2016. 
  21. ^ «Denne osten selges i USA, men er sponset av deg». Aftenposten. Besøkt 15. februar 2016. 
  22. ^ NRK. «Jarlsberg-eksport koster halv mrd». NRK. Besøkt 12. februar 2016. 
  23. ^ Stortinget. «Møte tirsdag den 19. januar 2016 kl. 10». Stortinget. Besøkt 26. februar 2016. 
  24. ^ Trygve Hegnar (16. juni 2016). «Liberalist og bønder». Kapital (Norsk bokmål) (Oslo) (11), s. 10. 
  25. ^ «Patentstyret, registrering nr 8441 (5. april 1972)». patentstyret.no. Besøkt 15. februar 2016. 
  26. ^ «Jarlsberg Original». TINE.no. Besøkt 12. februar 2016. 
  27. ^ «Kongsgård». www.synnove.no. Besøkt 12. februar 2016. 
  28. ^ «Synnøve Finden nektes å selge sin «jarlsberg»». www.dn.no. Besøkt 12. februar 2016. 
  29. ^ NRK. «Får ikke lov å kalle ost «jarlsbergost-type»». NRK. Besøkt 12. februar 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]