Aulielva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aulielva
Aulielva
Vestfoldbanen krysser Aulielva like før utløpet i Tønsbergfjorden.
Land Norge Norge
Fylke Vestfold
Kommune Tønsberg
Lengde hovedløp 4,8 km 
Lengde totalt 41,8 km 
Nedbørfelt 364,59 km² 
Middelvannføring 5,92 /s 
Start Samløp Storelva og Merkedamselva
  – Høyde moh.
  – Koord. 59°18′23″N 10°19′57″Ø
Fjerneste kilde Vest for Korssjøen
  – Høyde 160 moh.
  – Koord. 59°27′52″N 10°08′10″Ø
  – Vannstreng Storelva - Aulielva
Munning Byfjorden
  – Koord. 59°16′41″N 10°22′44″Ø

Aulielva er ei elv i Tønsberg kommune i Vestfold. Den dannes av samløpet mellom Merkedamselva og Storelva et par kilometer nord for Sem, og renner deretter i sørøstlig retning. Elva bryter gjennom raet ved gården Auli. Nordvest for Tønsberg renner elva ut i sjøen, innerst i Byfjorden, ved Ilene naturreservat. Aulielva er 4,8 km lang.[1]

Elva har rikelig med stor sjøørret og moderate mengder smålaks. Fra 1980-åra har det vært bever i og ved Aulielva.[trenger referanse]

Uttale[rediger | rediger kilde]

Aulielva uttales lokalt med to tykke l-er og to æ-lyder – ævllva – og ordet er en morsom språktest for ferdigheten til å lage lyden tykk L. (Hør uttale )

Aulivassdraget[rediger | rediger kilde]

Aulielva der den renner gjennom Raet nær Auli gård.

Aulivassdraget drenerer store deler av kommunene Re, Holmestrand, Sandefjord og Tønsberg. Vassdraget er Vestfolds nest største med et nedbørfelt364,59 km² og en middelvannføring ved munningen på 5,92 m³/s.[2] Regnet fra Storelvas kilder vest for Holmsvannet er vassdragets totale lengde 41,8 kilometer.[2]

Lista under inneholder de største elvene i vassdraget. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

  • Aulielva – i Byfjorden fra nordvest, ved Jarlsberg travbane
    • Merkedamselva – 3 km nord for Sem, fra sørvest
    • Storelva – 3 km nord for Sem, fra nord
      • Vesleelva – 1 km sørvest for Bjune, fra øst.
        • Bjunebekken – ved Bjune, heter nordover langs elveløpet i Våle og Botne: Dalselva, Verpelva, Grytnesbekken, Hagaelva, Rostadelva, Mofjellbekken og Fossbekken. I norrønt kan navnet på hele dette elveløpet ha vært Gryta.[3]
        • Rastadelva (Tveitelva) – ved Bjune, fra øst.
          • Flårbekken[4] – ved Undrum, har sitt utspring ved Askim på Nykirke, og kalles Kjærranbekken og Fossølabekken før Flår.
        • Sagbekken – ved Bjune, fra nordøst.
      • Ramneselva – 2 km sør for Revetal, fra vest
      • Vesleelva – 2 km nord for Revetal, fra øst

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. mai 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. mai 2015
  3. ^ O. Rygh. «Norske Gaardnavne». Norske Gaardsnavne. www.dokpro.uio.no. Besøkt 3. juni 2017. «Grýtunes, sms. med Gen. af Elvenavnet Grýta, hvorom se Sande GN. 67. Neset dannes ved en liden Tverelvs Udløb i Mofjølelven (Dalselven). NE. S. 82 antages, at det er den mindre Elv, der har havt Navnet Grýta; men den gamle Form af Navnet Grønmørk i Botne (GN. 59) synes at vise, at det er den større Elv, som har været kaldet saa. Jfr. GN. 157 og 162 ndfr.» 
  4. ^ «O. Rygh: Norske Gaardnavne». www.dokpro.uio.no. Besøkt 3. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]