De Frie Evangeliske Forsamlinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
De Frie Evangeliske Forsamlinger
HovedgrenPinsebevegelsen
Grunnlagt1880-tallet
HvorSørøst- og Vestlandet
Organisasjonsnummer974965887

De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF), tidligere kalt De frie venner, er en gruppe frikirkelige menigheter.

De Frie Evangeliske Forsamlinger er en landsdekkende bevegelse, med 67 menigheter og kontaktadresser i Norge. Menighetene er juridisk selvstendige. Bevegelsen er størst på Sørøst- og Vestlandet. De største menighetene er Klippen Vedavågen på Karmøy, og Betania Kristiansand.

Historie[rediger | rediger kilde]

De Frie Evangeliske Forsamlinger har sin opprinnelse i 1880-tallet, men fikk en fastere organisasjon etter 1900, under ledelse av predikant Erik A. Nordquelle (1858–1938).

Misjon[rediger | rediger kilde]

De Frie Evangeliske Forsamlingers Hjemme- og misjonsutvalget er et felles misjonsarbeid som drives i en rekke land i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika.

Lære[rediger | rediger kilde]

Bevegelsen står teologisk sett nær pinsebevegelsen, men har historisk skilt seg ut ved å være motstandere av medlemsregistre. DFEF er (derfor) heller ikke registrert som eget trossamfunn i Norge.

De Frie Evangeliske Forsamlinger står for troende dåp og praktiserer tungetale og helbredelse ved bønn.

De har også praktisert fri dåp og nattverd (i betydningen åpen for ikke-medlemmer), og har ikke vært villig til å omtale åndsdåp i samme betydning som pinsebevegelsens tradisjonelle syn.

Nattverden sees ikke som sakramental handling, men som et måltid til minne om Jesus Kristus.

Ingen i DFEF har vigselsrett. Det vanlige er at brudepar inngår ekteskap hos byfogden og etterpå har en velsignelseshandling i menigheten. I noen tilfeller benyttes eventuelt pastorer eller forstandere med vigselsrett fra andre kirker.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.