Det jagellonske universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Universitetet i Kraków»)
Det jagellonske universitet
MottoPlus ratio quam vis
Grunnlagt12. mai 1364
RektorJacek Popiel
BeliggenhetKraków
Studenter41 661 (2019)[1]
Ansatte7 246 (2019)[1]
Medlemskap
6 oppføringer
Utrecht-nettverket
Coimbragruppen
Europaeum
Guild of European Research-Intensive Universities (2022)[2]
Agence universitaire de la Francophonie[3]
Coalition for Advancing Research Assessment[4]
Nettstedhttps://www.uj.edu.pl/ (polsk, engelsk, russisk, standard kinesisk)
Kart
1 = Det jagellonske bibliotek
2 = filologisk fakultet ved Det jagellonske universitet
3 = Collegium Maius
4 = Faculty of International and Political Studies of Jagiellonian University
Det jagellonske universitet
50°03′39″N 19°55′58″Ø
Det jagellonske universitet på Commons

Det jagellonske universitet (polsk Uniwersytet Jagielloński, forkortet UJ; i sin historie også kjent som Studium Generale, Akademia Krakowska og Szkoła Główna Koronna) er en av 25 høyskoler i Kraków. Universitetet er Polens eldste høyskole og et av Europas og verdens eldste universiteter.

Universitetet ble grunnlagt 12. mai 1364 av Kasimir III den store og er dermed det eldste universitetet i Sentral-Europa etter universitetet i Praha. Det er oppkalt etter det polske fyrstehuset Huset Jagello. Det ble fornyet og modernisert av dronning Hedvig og kong Vladislav II Jagello. I det 19. århundre fikk det navnet Jagielloński for å markere dets tilknytning til dette dynastiet.

Universitetet består i dag av 15 fakulteter, og har over 40 000 studenter og 6 000 ansatte.

Inngangsdøren

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelsen av Szkoła Główna, malt av Jan Matejko
Collegium Novum

Universitetets grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Kraków ble grunnlagt i 1364 av Kasimir III den store under navnet Studium Generale. Et viktig forbilde var universitetet i Bologna. Kongens død i 1370 og manglende interesse fra kong Ludvigs side stanset universitetets utvikling. Av den vitenskapelige virksomhet fra denne perioden er kodekser fra 1367 (in castro Cracoviensi seu in universitate studii) og 1369 (per manus cuisdam studentis) bevart.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Utviklingen skjøt fart igjen i 1400 takket være dronning Hedvigs personlige innsats ved det pavelige hoff i Avignon. I sitt testamente gav hun universitetet alle sine eiendeler. Dronningens juveler muliggjorde restaureringen av akademiet med fire fakulteter, karakteristisk for universiteter i middelalderen. Det viktigste av disse var det teologiske fakultet. Det jagellonske universitet var det første universitetet i Europa som hadde selvstendige seter for matematikk og astronomi.

Mot slutten av århundret hadde om lag 18 000 studenter vært tilknyttet universitetet. Det 15. og begynnelsen av det 16. århundre lå til grunn for universitetets gullalder. Fakultetene for astronomi, jus og teologi trakk til seg eminente akademikere, som for eksempel Stanisław fra Skalbmierz, Paweł Włodkowic, Jan fra Głogów og Albert Brudzewski, Nikolaus Kopernikus’ lærer. Den matematiske og astrologiske skole var også kjent. Her studerte blant andre Nikolaus Kopernikus og et mangfold av senere vesteuropeiske professorer. I det første tiår av det 16. århundre hadde universitetet 3 215 studenter.

Gjennom universitetets historie har tusener av studenter fra hele Polen, Litauen, Russland, Slovakia, Ungarn, Bøhmen, Tyskland og Spania studert her. I andre halvdel av det 15. århundre kom over 40 % av studentene fra andre land enn Kongeriket Polen. For mange århundrer var så å si hele Polens intellektuelle elite utdannet ved universitetet.

Mot slutten av det 16. århundre studerte her store navn som Jan Kochanowski, Andrzej Frycz Modrzewski, Marcin Kromer og Mikołaj Rej. Som følge av reformer ble det mot slutten av 17. århundre åpnet et astronomisk observatorium, klinikker, laboratorier og en botanisk hage. Undervisningsspråket ble i sin helhet polsk, og undervisningen fulgte opplysningstidens ånd.

Polens delinger[rediger | rediger kilde]

Collegium Maius, en av verdens eldste universitetsbygninger

Polens tre delinger satte spørsmålstegn ved universitetets virksomhet. Etter at den østerrikske hær hadde rykket inn, ble det bestemt at universitetet skulle stenges, og kun en intervensjon i Wien reddet institusjonen for denne skjebnen. Dens rolle ble imidlertid betraktelig begrenset. Selv om universitetet bevarte en vid autonomi og spilte en viktig politisk rolle i det okkuperte landet, mistet det prestisje i forhold til andre polske høyskoler (som universitetene i Warszawa og Vilnius) på grunn av Wiens aggressive politikk.

Først etter at Galicja fikk tildelt autonomi i det østerriksk-ungarske monarki bedret universitetets situasjon seg. I mellomtiden ble dets navn forandret til Uniwersytet Jagielloński. Under dets andre storhetstid var mange prominente forelesere og forskere virksomme ved universitetet, som med sitt verdensnivå igjen kunne kalle seg for Polens viktigste universitet, ved siden av universitetet i Lviv (Uniwersytet Lwowski).

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I tiden etter at Polen hadde gjenvunnet sin selvstendighet (mellomkrigstiden), ble universitetene i Vilnius (Uniwersytet Wileński) og Warszawa (Uniwersytet Warszawski) reaktivert og Adam Mickiewicz-universitetet (Uniwersytet im. Adama Mickiewicza) i Poznań og Johannes Paul II katolske universitet i Lublin (Katolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II) opprettet. Professorgruppen ved disse universitetene ble i stor grad supplert fra de to universitetene i Kraków og Lviv.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Andre verdenskrig ble den vanskeligste perioden i universitetets historie. Den 6. november 1939, ble universitetets professorer og assistenter invitert av de tyske okkupantene under påskudd av en forelesning og så arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Flere overlevde, men i årene 1939–1945 ble 34 professorer drept i tyske konsentrasjonsleirer og i Katyn-massakren. Under krigen var universitetet stengt, og dets utstyr ble systematisk ødelagt. Til tross for dette klarte man å organisere undervisning ved et undergrunnsuniversitet – den såkalte Tajny Uniwersytet Jagielloński (Det hemmelige jagellonske universitet), hvor over 900 studenter og 140 vitenskapsmenn deltok.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Undervisningen ved universitetet ble satt i gang bare én måned etter at okkupasjonen av Kraków opphørte. Her kom mange akademikere fra Lviv og Vilnius, som var blitt fordrevet fra Polens østlige områder annektert av Sovjetunionen. Under stalinismens tid ble universitetet strengt kontrollert av PZPR. Allikevel var mange berømte forskere aktive ved universitetet. Ved det teologiske fakultet studerte blant annet Karol Wojtyła, som senere ble Pave Johannes Paul II.

Etter gjennombruddet i 1956 ble universitetets situasjon forbedret. Det utviklet også i større grad internasjonalt samarbeid – Det jagellonske universitet er i dag blant annet medlem av Coimbragruppen, som forener de eldste universitetene på det europeiske kontinent. Det høye undervisnings- og forskningsnivået har gjort universitetet til et av Europas mest prestisjefulle.

Universitetsbygninger[rediger | rediger kilde]

Collegium Maius
Collegium Iuridicum

Det jagellonske universitet bruker over 100 bygninger i Kraków. De eldste universitetsbygningene finnes i Stare Miasto (Gamlebyen), i universitetsdistriktet ved St. Anna- og Jagiellońska-gaten. Det er også her Collegium Novum befinner seg (bygd 1887), og er sete for universitetets rektor og dekaner. Bygningen ble reist ikke langt unna Collegium Maius – Polens eldste og en av verdens eldste bevarte universitetsbygninger. I dag huser den et universitetsmuseum. Noen andre bygninger befinner seg i andre deler av gamlebyen, først og fremst ved Grodzka-gaten og på Rynek Główny (Hovedtorget).

Biblioteka Jagiellońska (Det jagellonske bibliotek) er universitetets hovedbibliotek, og et av landets største, med nesten 5,5 millioner bind. Det har en omfattende samling unike middelaldermanuskripter, for eksempel Kopernikus’ De revolutionibus orbium coelestium, Balthasar Behems Codex eller Bogurodzica fra det 15. århundre. Det har også en stor samling undergrunnslitteratur fra kommunisttiden (1945–1989). Det jagellonske bibliotek ble grunnlagt i 1364, og dets historie har således vært fast knyttet til universitetet.

Det jagellonske universitet driver syv museer med samlinger tilknyttet universitetets historie. De mest verdifulle samlingene befinner seg i Collegium Maius med blant annet Globus Jagielloński (Den jagellonske globus, verdens første globus hvor det nye kontinentet Amerika er tegnet inn), utstyr brukt av Nikolaus Kopernikus, og en treskulptur av Kasimir III den store fra det 14. århundre og mange andre verdifulle gjenstander.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

  • Fakultet for jus og administrasjon
  • Det medisinske fakultet
  • Det farmasøytiske fakultet
  • Fakultet for helsevesen
  • Det filosofiske fakultet
  • Det historiske fakultet
  • Det filologiske fakultet
  • Fakultet for polsk språk
  • Fakultet for fysikk, astronomi og anvendt informatikk
  • Fakultet for matematikk og informatikk
  • Fakultet for kjemi
  • Fakultet for biologi og geovitenskap
  • Fakultet for forvaltning og samfunnskommunikasjon
  • Fakultet for internasjonale og politiske studier
  • Fakultet for biokjemi, biofysikk og bioteknologi

Berømte alumni[rediger | rediger kilde]

Det kongelige arsenal huser polonistikkfakultetet
Monument over Kopernikus ved universitetet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b https://en.uj.edu.pl/en_US/about-university/facts-and-figures.
  2. ^ www.the-guild.eu, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ web.archive.org, besøkt 23. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_jagellonske_universitet&oldid=22578759»