Tybjerg kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tybjerg kirke
TybjergKirke.jpg
Område Næstved kommuneRediger på Wikidata
Plassering Tybjerglille Bakker, Næstved kommune
Bispedømme Roskilde stiftRediger på Wikidata
ProstiNæstved Provsti
Byggeår 1100–1200-tallet
Endringer1400-og 1500-tallet
Viet tilVår frue
Kirkerommet
PrekestolPrekestol fra 1800-tallet med påsatte deler fra 1600-tallet
DøpefontRomansk granittfont
AlterAltertavle av Abel Schrøder d.y. fra 1658
Plasser200
DiverseKalkmalerier fra ca. 1175 og fra ca. 1434, de siste er utført av Højelseverkstedet
Beliggenhet

Tybjerg kirke
55°20′54″N 11°48′44″Ø
Tybjerg kirke på Commons
Det indre av kirken sett mot alteret. Prekestolen med himmel til høyre.

Tybjerg kirke ligger utenfor landsbyen Tybjerglille Bakker ca. 14–15 kilometer nord for NæstvedSjælland.

Kor og skip ble oppført ca. 1175 av Faksekalk tilhugget i kvadre. Rundt dører og vinduer er det benyttet krittsten. De opprinnelige vinduene i koret er bevart mot øst og nord i tilmurt tilstand.

I ca. 1400 ble skipet forlenget mot vest; forlengelsen ble oppført i munkesten. Rundt 1500 ble det oppført tårn, sakristi, våpenhus og et kapell mot syd, alt i munkesten. Gavlblendingene varierer, men er alle av den etasjedelte sydsjællandske typen. Alle åpne vinduer stammer fra en istandsettelse som ble foretatt i 1862–63.

Den flatt rundede korbuen står fortsatt med opprinnelige kragbånd. Rundt 1430 fikk skipet innbygget krysshvelv i forbindelse med utvidelsen mot vest og ca. 1434 ble hvelvet i skipet utsmykket av Højelseverkstedet.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Altertavlen er et verk utført av Abel Schrøder d.y. i 1658.

Prekestolen er fra 1800-tallet med påsatte renessansedeler fra 1600-tallet.

På triumfveggen sees adelsvåpen med villsvin og ekorn, de tilhører familien Basse som eide Tybjerggård 1386-1446. I skipets første fag på den søndre skjoldbuen er et våpenskjold for Otto von Voss som var fogd på Tybjerggård til 1434.

Den romanske granittdøpefonten er en monolitt av Slagelsetypen, kummen er firkløverformet.

Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]

Sankt Georg i skipets andre fag, nordveggen
Sankt Peter tar i mot utenfor himmelborgen
Helvetesgapet
Sjelene veies

I 1883 avdekket Jacob Kornerup kalkmaleriene i koret og på korets vestvegg, kalkmaleriene dateres til ca. 1175. Korets kalkmalerier er så sterkt overmalt at man må kalle det en rekonstruksjon. Ved en nyrestaurering i 1979 valgte man å oppmale Kornerups rekonstruksjon som gir et inntrykk av farvene i 1200-tallets kirke.

På korets vestvegg sees Kain og Abels offer rundt korbuen. På nordveggen sees apostler rundt vinduet og bebudelsen mot vest, Maria har koneklede og er barbent. I korbuens topp sees Gudslammet, i vangene ses kronede kvinner.

Kalkmaleriene i skipets hvelv ble avdekket og restaurert i 1938. De er datert til ca. 1434 og tillegges Højelseverkstedet. I skipets første fag sees en Dommedagsmajestas i østkappen. Kristus sitter tronende med sår, i tekstbåndet står det mot nord:«VENITE BENEDICTI FILI PATRIS MEI PRECIPITE REGNUM ETERNUM» (:Kom I velsignede, min faders barn, I skal arve det evige rike). Mot syd sier teksten:«ITE MALEDICTI IN IGNUEM ETERNUM» (Gå I forbannede, til den evige ild).

Kristus flankeres av Maria og Johannes, i Johannes` tekstbånd står det: «PATER DOMINI PATER POPULUM TUUM» (Fader, Herre Fader, (se) ditt folk). Under Kristus sees to basunblåsende engler i medaljong og døde som står opp av gravene. På tekstbåndet ved basunenglene står: «Stå op I døde, kom til doms.» Et annet tekstbånd sier «Alle de synder, som forbandede mænd har gjort ... bliver da så åbenbarlig for al himmerig og jorderig, at hver mand ser andens ondskab.» Ormer graver i likene. De som har gnagd på de døde kravler opp på kistene. En halshugget røver kravler opp av kisten med hodet på en stake; han er dømt til evig pinsel i helvete. De døde ifører seg hud og hår.

I sydkappen sees helvete. En djevel rir på en mann, to kvinner bringes til helvete av et flyvende uhyre med rovdyrgap og hjortetakker, en djevel med vinger blåser i et horn. De fortapte drives ned i det brennende helvetesgapet med kjøttkroker.

I vestkappen fremstilles Mikael sjeleveier og Laurentius med kalk. Mikael og en djevel kjemper om sjelen som ser bedende opp på Mikael. Sjelens gjerninger ligger i den ene vektskålen som en slags egg, djevler prøver å tynge vektskålen ned. Ofte hjelper Mikael sjeleveier med en finger, men her er det Laurentius som kommer sjelen til hjelp. Han legger en tung gjenstand i den andre vektskålen, som tynges ned. Denne gjenstanden ligner en kalk.

I Legenda Aurea fortelles legenden om den tyske keiseren Henrik II som døde med store synder på sin samvittighet. Djevelen var sikker på han ville få sjelen hans ved sjeleveiingen, men Laurentius trådte frem og la en alterkalk i vektskålen fordi keiseren hadde skjenket en kalk til en Laurentius-kirke. Denne fremstillingen i Tybjerg kirke er neppe en skildring av Henrik II, men motivet kan være inspirert av historien i Legenda Aurea. Sjeleveiingen er ikke sentral i den kristne religion, men er en etterlevning fra egyptiske religioner. For datidens teologer har det nok heller ikke vært sentralt, men for det jevne menneske har vekten vært forståelig.

I nordkappen sees himmelborgen, ved porten står Peter og lukker de salige inn i paradiset.

I skipets andre fag sees en Skapelsesmajestas i østkappen. Gud sitter tronende i en regnbuemandorla, rundt ham sees himmellegemer. Mandorlaen flankeres av englekor. Til høyre sees landdyrene og trær, til venstre fugler og fisk samt Lucifer og andre troløse, som styrtes ned i helvetesgapet.

Ved nordvinduet sees et fragment av Sankt Georg og dragen fra ca. 1550, Sankt Georg har ikke lanse men sverd. Bildet ble avdekket i 1938 av Egmont Lind og står nesten urestaurert. I tårnrummet er det fragmenter av et skip fra ca. 1550.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]