Hopp til innhold

Svartor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svartor
Nomenklatur
Alnus glutinosa
(L.) Gaertn.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBjørkefamilien
SlektOreslekta
Økologi
Habitat: skog på fuktig mark
Utbredelse:
Alnus glutinosa

Svartor (Alnus glutinosa) er et tre i bjørkefamilien.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Svartor vokser over nesten hele Europa. Det er bare lengst sør og lengst nord at den ikke finnes. I Norge vokser den langs kysten nord til Snåsa i Nord-Trøndelag. På Østlandet nord til Åsnes. Den vokser langs vann og elver og på myr med høyt grunnvann. Svartor er varme- og lyskrevende.

Svartor skiller seg fra gråor ved at barken på eldre trær er mørkere og mer oppsprukken. Bladene er blanke, ovale og butte i enden. Som unge er de klebrige. Den blomstrer tidlig. Raklene er ofte sprunget ut før hasselen. Frøene er, som på gråor, plasserte i forvedete hunnrakler som ligner på kongler. De står ofte på treet over vinteren. Frøene, orenøttene, har luftfylte lister som gjør at de flyter godt og kan spres med vann. Svartor kan bli ganske store trær. Under gunstige forhold kan de bli 25 - 30 meter høye. Stammediameteren kan bli 50 - 80 cm. Svartortrær blir sjelden gamle. 100 år er en vanlig alder. Under visse forhold kan de bli 300 år gamle.

Orerøttene er nitrogenfikserende. Ved hjelp av bakterieknoller kan trærne ta opp fritt nitrogen fra lufta. Den gode tilgangen på nitrogen er trolig årsaken til at or kan felle løv mens de er grønne.

Oreved har vært anset som det beste materialet til proteser. Den har også blitt brukt til å lage tresko av. Dette fordi den er lett å bearbeide med skjærejern. I senere tid har oreveden blitt mer allsidig brukt. Blant annet ble den brukt til møbler, panel, elektriske gitarer og kjøkkeninnredning. I styrke og andre mekaniske egenskaper ligner den mye på bartre. Den råtner lett i fuktige miljø, men er godt holdbar i konstrusjoner som er plassert under vann.

Veden har et gyllent preg. Den er lett å farge og blir brukt til å imitere andre treslag som mahogni og palisander. Oreveden egner seg godt til kjørler for mat og drikke, ettersom den ikke setter smak på matvarer. Av samme grunn blir den også brukt i matboder og spiskammer.

Å putte blader fra svart- eller gråor i skoene skal lindre sprukken hud og forebygge gnagsår, ifølge et gammelt kjerringråd, samt hjelpe mot svettelukt om man legger bladene i skoene over natt.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bohumil Kucera og Ragnar M. Næss: TRE naturens vakreste råstoff. Oslo 1999. ISBN 82-529-2167-1
  • Johannes Lid: Norsk og svensk flora. Oslo 1974
  • Knut Fægri: Norges Planter Oslo 1970

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]