Mott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mott
Humlebolvoksmott hann (Aphomia sociella)
Humlebolvoksmott hann (Aphomia sociella)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pyralidae
Norsk(e) navn: Mott, halvmøll, pyralider
Hører til: Pyraloidea, Obtectomera, Apoditrysia, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 6000, 60 i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Mott (Pyralidae) er en artsrik familie av sommerfugler. De har også vært kjent som halvmøll og pyralider på norsk. Navnet mott blir på noen dialekter brukt om møll generelt. Inntil nylig var det vanlig også å regne familien gressmøll (Crambidae) til denne familien, men den blir nå vanligvis skilt ut som en egen familie, hovedsakelig på grunnlag av hørselsorganenes bygning. De fleste av mottene er små til middelsstore, grå eller brunlige sommerfugler, men det finnes også ganske store og fargerike arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til store møll (vingespenn 10 – 150 mm, de fleste under 60 mm), ofte bleke eller grålige på farge, men noen mer fargerike. Kroppen er slank til ganske kraftig, hodet forholdsvis lite med runde, utstående fasettøyne. Labialpalpene er vanligvis forholdsvis lange, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er vanligvis velutviklet, kledt med skjell ved roten. Forvingene er avrundet trekantede, ofte nokså smale, bakvingene brede og avrundede, og bæres ofte sammenfoldet når sommerfuglen hviler. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er vanligvis tykke og sylindriske, med korte bein og sparsomme, korte hår, som oftest hvite.

Melsmalmott Ephestia kuehniella kan være vanskelig å bli kvitt innendørs når stadig nye generasjoner forpupper seg i småsprekker og legger egg i matvarer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mottenes larver kan finnes i mange ulike miljøer. Voksmøll (Galleriinae) lever i bikuber og vepsebol der larvene spiser av bolene eller vokskakene. Mange arter spiser tørre plantedeler, for eksempel frø, og kan gjøre stor skade i korn, nøtter, mel eller lignende. Disse har gjerne blitt transportert over hele Jorden med handel, men kan gjerne bare greie seg innendørs i Nord-Europa. Melmøll (Ephestia kuehniella), kakaomøll (Ephestia elutella), Pyralis farinella og Plodia interpunctella er særlig brysomme. Noen arter i slekten Laetilia (Phycitinae) er rovdyr som lever av skjoldlus (Coccoidea), og noen medlemmer av Chrysauginae lever i maurtuer. Tre søramerikanske slekter i Chrysauginae er knyttet til dovendyr. De voksne møllene lever i dovendyrenes lurvete pels, og larvene utvikler seg i gjødselen de legger fra seg på bakken. Noen arter i Phycitinae har blitt brukt i biologisk kontroll av kaktus, særlig kjent er Cactoblastis cactorum som ble innført fra Amerika til Australia og der effektivt kontrollerte fikenkaktus (Opuntia sp.) som hadde tatt over store områder. De fleste mott-artene har larver som lever på eller i levende planter.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.

Nettsiden Norges sommerfugler: [1]