Topas
Hopp til navigering
Hopp til søk
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
| Topas | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Topas i matrix | |||||
| Generelt | |||||
| Formel | Al2SiO4(F,OH)2 | ||||
| Gruppe | silikater | ||||
| Identifikasjon | |||||
| Farge | klar, blå, brun, oransje, grå, gul, grønn, rosa og rødrosa. | ||||
| Krystallsystem | Ortorombisk | ||||
| Kløv | Perfekt | ||||
| Brudd | Konkoidalt | ||||
| Hardhet (Mohs) | 8 | ||||
| Strekfarge | Hvit | ||||
| Tetthet | 3,4–3,6 g/cm³ | ||||
| Andre mineraler | |||||
| Liste over mineraler | |||||
Topas er en smykkestein, et hardt, gjennomsiktig, krystallinsk mineral bestående av fluorholdig aluminiumsilikat. Topas er som regel fargeløs, eller lyseblå, men forekommer også i gule til oransjebrune, rødlige og rosa. Topaskrystaller er kort- eller langprismatiske med kileformete endeflater, eller de danner søyleformete, kornete eller massive aggregater. Topas er et hydrotermalt mineral, som vanligvis finnes i granitter, granittpegmatitter og rhyolitter, i sedimentære bergarter og enkelte ganger i høymetamorfe bergarter.
Funn i Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er topas funnet på en rekke lokaliteter:
- Birkenes i Aust-Agder
- Drag i Nordland
- Drangedal i Telemark
- Eidsvoll i Akershus
- Elverum i Hedmark
- Evje og Hornnes i Aust-Agder
- Halden i Østfold
- Heskestad i Rogaland
- Hurumlandet i Buskerud
- Iveland i Aust-Agder
- Jotunheimen i Oppland
- Kragerø i Telemark
- Lund i Rogaland
- Modum i Buskerud
- Moss i Østfold
- Møkster i Hordaland
- Namsos i Nord-Trøndelag
- Nesodden i Akershus
- Nome i Telemark
- Rana i Nordland
- Røyken i Buskerud
- Råde i Østfold
- Saltfjellet i Nordland
- Svelvik i Vestfold
- Tokke i Telemark
- Tysfjord i Nordland
- Vegusdal i Aust-Agder
- Våler i Østfold
Johannnes' åpenbaring[rediger | rediger kilde]
Topas er nevnt i Bibelen, i skildringen av det himmelske Jerusalem i Johannes' åpenbaring 21,19-20:
- Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.