Onyx

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Onyks.
Onyks. Ubehandlet

Onyx eller egentlig onyks (fra gresk ὄνυξ, onyx, opprinnelig betydning «klo, fingernegl»)[1][2] er en type halvedelsten. Den er en variant av mineralet kalsedon og kjennetegnes ved at den består av lag som er varierende farget, fra elfenbensgulhvit til brunt.

Fargelagene benyttes ved produksjon av smykker som kaméer og til ringer, ørepynt og lignende.

Sardonyks, som er det samme som onyx, er nevnt i Bibelen, i skildringen av det himmelske Jerusalem i Johannes' åpenbaring 21,19-20:

Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «onyks», Bokmålsordboka
  2. ^ «Onyx», Online Etymology Dictionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Onyx – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

geologistubbDenne geologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.