Brudd (mineralogi)
- Denne artikkelen handler om terminologien som blir brukt for å beskrive bruddflater på krystaller og mineralklumper. For brudd i bergarter, se brudd (geologi).
Brudd er et uttrykk som innenfor mineralogien som beskriver et minerals evne til å dele seg i andre retninger enn eventuelle kløvretninger.[1] Ikke alle mineraler har kløvretninger slik som kvarts, og kløv må ikke forveksles med brudd. Mineraler skiller seg ofte fra hverandre ved at de kan ha forskjellige bruddflater selv om de ellers ser helt like ut, derfor er denne egenskapen viktig og mye brukt til å identifisere mineraler.
Terminologi[rediger | rediger kilde]
Konkoidalt brudd[rediger | rediger kilde]
Konkoidalt brudd eller muslig brudd er en kurvet glatt flate som inneholder fordypninger og forhøyninger som kan minne om skjellet til en musling.[2] Ordet ”konkoidalt” kommer fra gresk og betyr skjell eller skjellaktig. Man finner ofte dette på amorfe eller mikrokrystallinske mineraler som flint, opal eller obsidian men finnes også på krystallinske mineraler som kvarts. Subkonkoidalt brudd er det samme som konkoidalt, men ikke like kurvet.
Jordaktigt brudd[rediger | rediger kilde]
Jordaktigt brudd ser ut som nylig brutt jord. Dette forekommer ofte på bløte og løst sammensatte mineraler, som limonitt, kaolinitt og aluminitt.
Takket brudd[rediger | rediger kilde]
Takket brudd er takket skarpt og ujevnt. Forekommer i gedigne metaller som kobber og sølv.[2]
Splintret brudd[rediger | rediger kilde]
Splintret brudd består av lange spisse og flisete splinter.[2] Det er særdeles vanlig på fibrige mineraler som krysotil, men kan også forekomme på ikke fibrige mineraler som kyanitt.
Ujevnt brudd[rediger | rediger kilde]
Ujevnt brudd er selvbeskrivende. Det opptrer på en rekke mineraler som arsenopyritt, pyritt og magnetitt.