Theodor Storm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Theodor Storm
Theodor Storm (1817-1888).jpg
Født14. september 1817
Husum
Død4. juli 1888 (70 år)
Hanerau-Hademarschen
Utdannet ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse Forfattere, dikter
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1882)
SjangerSenromantikken / Realisme
DebutImmensee

Theodor Storm (født Hans Theodor Woldsen Storm den 14. september 1817 i Husum i hertugdømmet Slesvig som var del av Danmark, død 4. juli 1888 i Hanerau-Hademarschen i Det tyske rike) var en tysk jurist og en av Tysklands mest betydningsfulle forfattere under realismen. Lyrikken, noveller og prosaen hans har i stor grad vært preget av det nordtyske landskapet og befolkning.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Theodor Storm stammet fra en en høyborgerlig embetsmannsslekt[1] og vokste opp i den da danske småbyen Husum i Slesvig. Han utviklet sterke følelser for hjembygden og en bundenhet ved tradisjoner som skulle bli en del av hans personlighet.[1]

Han gikk i skole i Lübeck og leste jura i Kiel og ved Universitetet i Berlin.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1843 vendte Storm tilbake til Husum, hvor han slo seg ned som advokat. Samme år debuterte han sammen med brødrene Tycho Mommsen og Theodor Mommsen med et hefte dikter. I 1846 giftet han seg med sin kusine Constanze Louise Esmarch (død 1864).

Storm avviste å avlegge troskapsed for kongen av Danmark,[2] og etter nederlaget i første slesvigske krig forviste danskene ham fra Husum på grunn av hans tyskpatriotiske virksomhet. Den danske innenriksminister F. F. Tillisch frakjente ham muligheten for å arbeide som advokat i 1852.

I 1853 begynte han å livnære seg som assessor i Potsdam i Preussen. Han liktye ikke det preussiske byråkrati og militarismen; forfatterkollegaen Theodor Fontane anklaget ham mange ganger for brist på stortysk nasjonalisme.[1] I 1856 ble han dommer i Heilbad Heiligenstadt.

Etter at Danmark tapte den dansk-tyske krig i 1864 returnerte han til det nå tyske Husum der han ble embedsmann og forble til sin død.

Storms forfatterskap preges av en enorm selvkritikk; han arbeidet alltid meget langsomt og nøyaktig.[1] Hans langsommw produksjonstakt, en eller to noveller om året, kan også forklares med at han hele tiden hadde andre arbeidsoppgaver. Theodor Storm hjører hjemme i en övergangsfase fra romantikk til realisme i tysk litteratur. Hans verk fokuserer på problemer i det menneskelige liv og fortellingenes psykologi er ofte deterministisk.[1] Rammefortellinger, hyllester av trofasthet og parallellismer mellom skikkelsenes sjelsliv og miljøene er vanlige i novellene.[1]

Immensee (1852), den novelle som grunnlae Storms popularitet, er typisk for ham.[1] I den ser en gammel mann i en indre monolog tilbake på sin ungdoms kjærlighet. I sitt forgangne er den gamle mannen initiativløs og veik stilt overfor kjærligheten og livet, men har den positive egenskap at han er trofast.

Storms vel nok mest berømte verk er Der Schimmelreiter (1888). Men han skrev også dikt og er blitt anerkjent som en av de store tyske lyrikere i 1800-tallet.

Storms barndomshjem i Husum er i dag et museum. Storm var ivrig tilhenger av et tysk Slesvig-Holsten. Han døde i Hademarschen, hvortil han var flyttet etter sin pensjonering i 1880.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Förordet till Pole Dockspelare; Aquis submersus, (1951)
  2. ^ Kringelbach, Birgit "Skovbrynet" af Theodor Storm Arkivert 20. januar 2011 hos Wayback Machine. Litteratursiden.dk, 27. februar 2009. Lest 24. april 2010