The Phantom of the Opera (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Phantom of the Opera
The Phantom of the Opera
Nasjonalitet USA USA
Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk, italiensk
Sjanger Musikal
Romantisk
Drama
Regissør Joel Schumacher
Manus Andrew Lloyd Webber
Charles Hart
Richard Stilgoe
Joel Schumacher
Produsent Andrew Lloyd Webber
Basert på The Phantom of the Opera 
av Andrew Lloyd Webber
Charles Hart
Richard Stilgoe
Gaston Leroux
Operafantomet 
av Gaston Leroux
Medvirkende Gerard Butler
Emmy Rossum
Patrick Wilson
Miranda Richardson
Minnie Driver
Simon Callow
Ciarán Hinds
Musikk Andrew Lloyd Webber
Sjeffotograf John Mathieson
Klipp Terry Rawlings
Filmstudio Really Useful Films
Joel Schumacher Productions
Odyssey Entertainment
Scion Films
Filmselskap Warner Bros. Pictures
Utgitt Storbritannia 10. desember 2004
Norge 26. desember 2004
USA 21. januar 2005
Filmformat 2,35:1 (CinemaScope)
Lengde 143 min[1]
Aldersgrense 11 år
Budsjett 70 000 000 USD[2]
Totalomsetning 154 648 887 USD[2]
Offisielt nettsted

The Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts internasjonalt suksessrike musikal fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux, utgitt mellom 1909 og 1910. I hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Vicomte de Chagny, Miranda Richardson som hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som frontsopranen Carlotta Giudicelli. Handlingen følger Rossums rollefigur Daaé som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet.

Filmen ble annonsert allerede i 1989, men produksjonen ble utsatt til 2002 på grunn av Lloyd Webbers skilsmisse og Schumachers travle karrière. Hele filmen ble spilt inn på Pinewood Studios, men de brukte miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring. Lloyd Webber måtte senere bidra med penger fra sin egen formue for å ferdigstille filmen.

The Phantom of the Opera hadde premiere i Storbritannia 10. desember 2004, mens norgespremièren fulgte 16 dager senere. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis,[2] men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografi og skuespill, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscarpriser under utdelingen i 2005; beste artistiske produksjon, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste komedie eller musikalfilm under den 62. Golden Globe-utdelingen.

Handling[rediger | rediger kilde]

I 1919 holder det forfalne operahuset i Paris en auksjon hvor de selger gjenstander som er blitt funnet rundt omkring i bygningen. Pensjonisten Raoul, the Viscount of Chagny kjøper en nedstøvet spilledåse formet som en ape med persisk kappe som spiller cymbaler. I løpet av auksjonen gjenkjenner Raul en gammel venn, Madame Giry (Miranda Richardson), som han møtte som en ung mann. Hun er nå 50 år eldre enn sist gang han så henne. Den neste auksjongjenstanden er nr. 666, en ødelagt lysekrone som auksjonariusen forbinder med en hendelse tilknyttet Operafantomet. Den er nettopp blitt restaurert, og er gitt elektrisitet igjen. Idet de viser gjenstanden, reiser den seg opp til taket, og den svarthvite filmstilen går inn i farger. Da Operafantomets kjenningsmelodi begynner, blir publikumet transportert tilbake til 1870, begynnelsen av historien, da operahuset var i sin glanstid.

Operahusets to nye eiere, Richard Firmin (Ciarán Hinds) og Gilles André (Simon Callow), får en omvisning for å sette seg inn i hvordan alt fungerer. Madame Giry, en mystisk kvinne som ser ut til å ha et forhold med operahuset, introduserer eierne til Christine Daaé (Emmy Rossum), en ung og talentfull sangerinne som korer i bakgrunnen. Unge Raoul (Patrick Wilson) blir også introdusert til de medvirkende, og Christine gjenkjenner han som sin barndomsforelskelse. Han ser henne imidlertid ikke, og hun gjør ingenting for å fange oppmerksomheten hans. Under øving faller en trebjelke ned fra taket og tar nesten livet av frontsopranen Carlotta Giudicelli (Minnie Driver), som umiddelbart sier opp etter hendelsen. I mellomtiden forlater en mystisk skikkelse åstedet hvor trebjelken pleide å være. Han etterlater et brev signert «Operaspøkelset», som Madame Giry finner kort tid etterpå. «Operaspøkelset» er antatt å være et spøkelse som gjemmer seg i bygningens skjulte ganger, og som krever 20 000 francs i måneden av husets eiere. Han skal visstnok være til stede under hver eneste forestilling. Christine blir valgt til å fylle Carlottas plass, og idet hun synger under åpningskvelden blir det vist at «Operaspøkelset» hører på henne gjennom veggene.

Under opptredenen hennes gjenkjenner Raoul henne fra barndommen sin, og han bestemmer seg for å finne henne. Christine går etter opptredenen sin ned til et lite rom hvor hun tenner et lys for faren sin, som døde da hun bare var seks år gammel. Meg spør henne hvordan hun hadde lært å synge så pent, og hun svarer at hun hadde lært det fra Musikkens Engel. Hun hadde aldri møtt denne mannen, men hun var sikker på at faren hennes hadde sendt denne engelen til henne. I virkeligheten er denne engelen «Operaspøkelset», eller egentlig Operafantomet (Gerard Butler). Etterpå kommer Raoul og møter henne, og forteller Christine at han ønsker å ta henne med på et stevnemøte ut i byen, men hun avslår fordi hun sier at engelen ikke tillater det. Raoul hører ikke på henne og gjør klart et stevnemøte likevel. Når han har gått låser fantomet rommet, og begynner å synge til henne. Operafantomet viser seg i speilet, og fører henne vekk. Samtidig slår Raoul på døren, og tror Christine blir kidnappet.

Christine følger med Operafantomet ned til hulen hans under operahuset. Han forteller henne at han elsker henne, og at han ønsker at hun skal gjøre det samme til han. Fantomet viser Christine en skulptur av henne selv iført en bryllupskjole, og som følge av dette besvimer hun. Hun våkner omsider og forfører han til å ta av seg masken. Han får et kort raserianfall, og dekker ansiktet med hånden sin før Christine gir han tilbake den hvite masken. I starten forteller han at hun må være der for alltid for å ha sett det grufulle ansiktet hans, men etter en stund ombestemmer han seg og lar Christine gå.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Sarah Brightman hadde opprinnelig fått rollen som Christine Daaé da innspillingen skulle begynne i juli 1990.

Warner Bros. kjøpte filmrettighetene til The Phantom of the Opera så tidlig som i 1989, og ga Andrew Lloyd Webber ansvaret for å bestemme hvordan resultatet skulle bli.[3] Til tross for oppmerksomhet blant anerkjente filmregissører, ble Lloyd Webber og Warner Bros. enige om at regien skulle falle på Joel Schumacher; Lloyd Webber var imponert over hvordan Schumacher hadde brukt musikk i skrekkfilmen The Lost Boys.[4] Duoen skrev manuset sammen det samme året,[5] mens Michael Crawford og Sarah Brightman ble valgt til gjenta rollene sine som Operafantomet og Christine fra den opprinnelige sceneproduksjonen. Innspillingen skulle begynne på Pinewood Studios i England i juli 1990 med et budsjett på 25 millioner dollar.[6]

Innspillingen av filmen ble imidlertid flyttet fra juli til november til både Babelsberg Studios i München, Tyskland og Barrandov Studios i Praha, Tsjekkia.[7] Produksjonen ble avsluttet som følge av skilsmissen mellom Lloyd Webber og Brightman i januar 1990.[8] «Alt hopet seg opp i oppgjør,» har Schumacher reflektert. «Så ble karrièren min et faktum, og jeg ble veldig travel.»[9] Som følge av dette ble alle planene for The Phantom of the Opera utsatt på 1990-tallet.[10] Schumacher vurderte å gå tilbake til prosjektet i februar 1997, men valgte å gå for filmene Batman Triumphant, Runaway Jury og Dreamgirls istedet.[11] Filmselskapet ønsket John Travolta i den mannlige hovedrollen som Operafantomet,[12] men spanske Antonio Banderas ble også vurdert. Sistnevnte hadde sunget rollen i spesialprogrammet Andrew Lloyd Webber: The Royal Albert Hall Celebration.[13]

Schumacher og Lloyd Webber gikk tilbake til produksjonen i desember 2002.[5] I januar 2003 ble det annonsert at Lloyd Webbers Really Useful Group hadde kjøpt filmrettighetene fra Warner Bros. i et forsøk på å produsere The Phantom of the Opera som en indiefilm.[13] Som et følge av dette måtte Lloyd Webber investere 6 millioner dollar av sin egen formue.[14] The Phantom of the Opera ble produsert med et budsjett på 55 millioner dollar. 15 millioner ekstra ble lagt til på markedsføringen, og brakte det endelige budsjettet opp til 70 millioner.[2] Filmstudioet Warner Bros. signerte ikke avtalen før i juni 2003, da de første skuespillerne ble gitt roller.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Andrew Lloyd Webber's The Phantom of the Opera (12A)». British Board of Film Classification. 26. august 2004. Besøkt 26. oktober 2014. 
  2. ^ a b c d «The Phantom of the Opera (2004)». Box Office Mojo. Besøkt 26. oktober 2014. 
  3. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn preview
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn DVD
  5. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn pro
  6. ^ Susan Heller Anderson (31. mars 1990). «Chronicle». The New York Times. 
  7. ^ Lawrence Van Gelder (10. august 1990). «At the Movies». The New York Times. 
  8. ^ Staff (10. august 2004). «Movie Preview: The Phantom of the Opera». Entertainment Weekly. Besøkt 3. november 2014. 
  9. ^ Todd Gilchrist (20. desember 2004). «Interview: Joel Schumacher». IGN. Besøkt 8. november 2014. 
  10. ^ Michael Fleming (1. april 2003). «'Phantom' cues Wilson for tuner's adaptation». Variety. Besøkt 8. november 2014. 
  11. ^ Michael Fleming (21. februar 1997). «Helmer's 3rd At Bat». Variety. Besøkt 8. november 2014. 
  12. ^ Michael Fleming (15. mai 1997). «Krane Takes Bull By Horns». Variety. Besøkt 8. november 2014. 
  13. ^ a b Michael Fleming (9. januar 2003). «Lloyd Webber back on 'Phantom' prowl». Variety. Besøkt 9. november 2014. 
  14. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn top
  15. ^ Adam Dawtrey (13. juni 2003). «'Phantom' pic announces latest castings». Variety. Besøkt 6. desember 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: