Motorsykkeldagbøkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Motorsykkeldagbøkene
orig. Diarios de motocicleta
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår2004
Prod.landUSA
Tyskland
Storbritannia
Argentina
Lengde121 min.
SpråkSpansk
Bak kamera
RegissørWalter Salles
ProdusentMichael Nozik
Edgard Tenembaum
Karen Tenkhoff
ManusforfatterJosé Rivera
MusikkGustavo Santaolalla
SjeffotografEric Gautier
Foran kamera
MedvirkendeGael García Bernal
Rodrigo De La Serna
Mia Maestro
Annen informasjon
FilmformatWidescreen (1,85:1)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

«Motorsykkeldagbøkene» (spansk:Diarios de motocicleta) er en argentinsk spillefilm fra 2004 som baserer seg på 23 år gamle Ernesto Guevaras egne nedtegnelser, før han ble kjent som den revolusjonære Che Guevara. Filmen handler om en ekspedisjon Ernesto Guevara og kameraten Alberto Granado gjennomførte på motorsykkel igjennom Sør-Amerika i 1952. På vei ned til en koloni for spedalske reiste biokjemikeren Granado og legestudenten Guevara gjennom Argentina, Chile, Peru og Venezuela. Opplevelsene dannet grunnlaget for deres revolusjonære ideer.

Filmen baseres i tillegg til Che Guevaras «The Motorcycle Diaries: A Journey around South America», også på Alberto Granados erindringsbok, «'With Che Through Latin-Amerika».

Handling[rediger | rediger kilde]

I 1952, et semester før Ernesto "Fuser" Guevara planlegger å fullføre medisin-studiet, forlater han og hans venn Alberto Granado, en biokjemiker, Buenos Aires for å reise gjennom Sør-Amerika. De har også planer om å jobbe i en koloni for spedalske i Peru. De ønsker å se så mye av Latin-Amerika de klarer, mer enn 14 000 kilometer på bare fire og en halv måned, Men Granado`s formål går også ut på å ha sex med så mange kvinner han klarer. Deres første transport-metode er Granado`s gamle motorsykkel som de gir kallenavnet "La Poderosa"

Deres planlagte rute er ambisiøs, og bringer dem nordover Andesfjellene, langs kysten av Chile, gjennom Atacamaørkenen og inn i Amazonas i Peru. De kommer frem til Venezuela akkurat i tide til Granado`s 30-årsdag den 2. april. Men den gamle motorsykkelen deres får problemer, og de blir tvunget til å reise i et mye lavere tempo, ofte gående, og kommer ikke frem til Caracas før i juli. I løpet av ekspedisjonen deres møter Guevara og Granado fattigdommen til urbefolkningen.

De to vennene besøker også de gamle inka-ruinene Machu Picchu i Peru. Senere, i Peru, melder de seg frivillig til tre uker ved en spedalsk koloni i San Pablo. Guevara observerer inndelingen av samfunnet, ettersom personalet bor på nordsiden av en elv - atskilt fra de langt dårlige forholdene som spedalske bor under. For å demonstrere sin solidaritet, og hans medisinske tro på at spedalskhet ikke er smittsomt, nekter Guevara å bruke gummihansker under sitt besøk - slik en nonne krever. Han velger i stedet å håndhilse og samhandle normalt med de spedalske pasientene.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]