Svend Haug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svend Haug
Født23. desember 1832Rediger på Wikidata
Død27. mai 1891Rediger på Wikidata (58 år)
Beskjeftigelse TrelasthandlerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Svend Svendsen Haug (født 23. desember 1832, død 1891). Han var født i Sigdal og jobbet seg opp til å bli en innflytelsesrik trelasthandler i Drammen. Han drev også virksomhet i Värmland og var en pioner innen eksport til Australia og Sør-Amerika.

Han var tidlig ute med å benytte dampmaskiner og også innen tremasseindustrien var han en foregangsmann.

Svend Haug bygget Villa Fridheim som sommerhus.

Oppvekst og starten på karrieren[rediger | rediger kilde]

Svein Haug ble født i Sigdal på gården Møllersrud, som ligger høyt ovenfor Prestfoss, oppe mot Grågalten. Han vokste opp her og på Skartum nede i dalen.

Hans foreldre var Svend Skartum og Ragni Haslerud. Faren var ikke noen god forretningsmann så han gikk konkurs. Denne triste begivenheten gjorde sterkt inntrykk på vesle Svend, han husket dette hele livet. Svend Skartum flyttet da til Solums-hengsle, som var knutepunktet for Sigdals tømmerhandel. Her fikk Skartum arbeid med trelasthandelen, mest som oppkjøper for større trelasthandlere.

Moren som hadde en liten landhandel, og avgjort var et kjøpmannstalent, hadde spart opp 12 spesidaler som Svend Haug fikk som startkapital da han som ny-konfirmert gutt dro for å starte sitt eget liv. Han var nok ikke i tvil om hvilken vei han skulle slå inn på, livet ved Solums-hengsle hadde lært han mye om trelasthandel. Så med sin vesle kapital begynte han sin egen trelastforretning.

I den tiden skipet man ut trelast fra Drammensvassdraget fra Drammen til Danmark, Nederland og andre land. Det var tømmer som var fløtet nedover vassdraget til en av de mange sagene og bearbeidet mer eller mindre før utskiping. Det var i dette markedet Haug kastet seg inn med sin lokalkunnskap om tømmer fra skogene langs Simoa. Det var forbausende hvor fort den unge forretningsmannen slo seg opp.

Fra hjembygda utvidet han i løpet av kort tid sitt område til en større deler av Drammensvassdraget med Modum og Krødsherad sine skoger. Han var nå en betydelig konkurrent til kjøpmennene i Drammen. Han begynte å kjøpe skog til uthogst og foredlet tømmeret for egen regning ved sagbrukene i vassdraget, i Drammen hadde han sin kommisjonær som sørget for eksporten.

Kjøp av gård og borgerskap i Drammen[rediger | rediger kilde]

I 1858 kjøpte han gården Haug på Modum, dette var nok av personlige årsaker for den var slektsgården til hans kone Thea (født Anna Mathea Christensdatter Sveaas 10. januar 1839), men den lå også i sentrum av hans handelsområde. Det er etter denne gården han tok navnet Haug. Men ti år senere ble han nødt til å ta borgerskap i Drammen, det fordi vassdragsloven kunne legge hindringer i vegen for at han fikk benytte vassdragets fløtings-innretninger. I 1871 flyttet han til byen.

Dampmaskinene hadde da begynt å øve sin revolusjonerende virkning også i trelastindustrien. Dampkraft avløste noe av vannkraften i foredlingen av trelasten, noe som konsentrerte fabrikkvirksomheten mer ved elvemunningen. Som en følge av jernbanen ble Drammen enda mer sentrum for omlandet, derfor var det naturlig at Haug holdt til i Drammen.

I disse årene var trelastens gullalder og ingen forstod å utnytte dette bedre enn han. Særlig året 1874, da de gunstige konjenturene nådde sitt høydepunkt. Etter dette gikk det nedover med trelastmarkedet og konkurser ble nesten daglige i Drammen. Det sier litt om Svend Haug som forretningsmann at han kom seg uskadet gjennom krisen.

Svend Haug søkte stadig nye markeder for trelasten etter som de gamle stadig fikk større konkurranse eller ble ulønnsomme på grunn av toll-lover. Han var blant de aller første som begynte eksport til Australia og Sør-Amerika. Etter hvert overlot han en vesentlig del av salget til sin dyktige medarbeider og svoger, A. Sveaas, mens industrien ble hans satsningsområde.

Sagbruk og høvleri på Holmen[rediger | rediger kilde]

På den lille øya Holmen i Drammenselva munning hadde han et sagbruk og høvleri. Her oppholdt han seg daglig for å finne forbedringer, på dette området hadde han mer innsikt enn de fleste.

Det store og mangfoldige bruket Hillringsberg i Värmland kjøpte han sammen med et par andre forretningsmenn fra Drammen. Fabrikken fikk sitt utstyr og organisering etter Haug sine planer. Også innen tremasseindustrien var han en foregangsmann, han var en av de første som forsto denne industriens fremtid, og med sin inngående kjennskap til Drammensvassdragets skogstrakter og vannforhold hadde han de beste forutsetninger for denne virksomheten. Hans tresliperier lå på hans valgte plasser.

Bygging av Villa Fridheim[rediger | rediger kilde]

I 1890 startet han byggingen av et sommerhus på 1 000 m2 fordelt på to etasjer. Sommerhuset, Villa Fridheim, ble bygget på Bjørøya i Krødsherad og var i sveitserstil med innslag av nasjonalromatikk og dragestil. Det har et mektig villatårn og et sterkt visuelt uttrykk.

Svend Haug var i ungdommen en meget sprek kar, men når han ble eldre fikk han en skade i beinet. I første omgang så ikke skaden alvorlig ut, men det tok en stygg vending og han måtte amputere beinet. Han fikk store smerter, det svekket ikke hans sterke vilje og arbeidskraft, men humøret ble dårligere. Siden fikk han influensa som igjen førte til problemer med nyre, som igjen førte til hans død den 27. mai 1891.

Svend Haug fikk ikke oppleve at Villa Fridheim sto ferdig i 1892, men Thea Haug flyttet inn og bodde der til høsten 1908, da solgte hun eiendommen. Hun hadde da sammen med N. N. Skinnes gitt gaver til kommunen slik at det ble bygget et gamlehjem på Noreodden. Villa Fridheim ble i et par år drevet som hotell av frøken Ingeborg Arnesen fra Saltved Gaard i Enebak.

Hans kone og familie[rediger | rediger kilde]

Thea Haug flyttet til godset Killingrud ved Drammen. Hun stiftet og støttet mange velgjørenhets prosjekter som sykehjemmet Bethesda i Drammen og legater for arbeiderne og deres etterlatte ved Holmen Brug, og mye annet. I 1913 ble hun tildelt Hans Majestets gullmedalje for allmennyttig virksomhet. Hun kjente også mange av datidens store personer som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson og Svend Foyn. Thea Haug døde 12. november 1924.

Thea og Svend Haug hadde 5 barn.

Rilda Caroline, født 21. juli 1860 og død i 1935, ble gift med konsul Elling Ellingsen i Kristiania.

Therese Otilie, født 11. oktober 1865 og død 17. juni 1960, forble ugift.

Svend Christian var født i 1863 og giftet seg med Llmi Anette Gutzeit, datter av konsul Hans Andreas Melhus Gutzeit og Anette Sophie "Sofie Annette" Gutzeit (Olsen). Han kjøpte store landområder på Cuba og sammen med sin bror Einar drev de plantasjen Maravi, aktieselskapets navn var La Compania Maravi, der i mange år. Svend Christian døde der i 1912, men ble ført til Norge og begravet på Nedre Bragernes gravplass.

Einar Haug, født i 02. juli 1871 og død 17. mars 1959, han overtok trelastforretningen etter faren og moren og var også fransk konsul. Han giftet seg med Louise "Lovise" Bache, datter av konsul Erik «Erich» Olsen Bache og Henninge Bache (Astrup) i Drammen. Han ble også børskommissær i Drammen.

Anna Haug, født i 1877 og død 1923, giftet seg med ingeniør Harald Major.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansen (Bygdeposten), Thormod R. (3. april 2021). «(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund». Bygdeposten (norsk). Besøkt 5. april 2021. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ivar Sæter sin beskrivelse om Villa Fridheim og om stedets eiere, i Krødsherred jubileumsskrift i 1914.