Vassdragsloven
| Vassdragsloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Olje- og energidept. | ||
| Vedtatt | 15. mars 1940 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Vassdragsloven (fullt navn: lov om vassdragene) er en norsk lov som ble vedtatt 15. mars 1940 og i det vesentligste opphevet ved vannressurslovens ikrafttredelse 1. januar 2001. Kun fem av lovens paragrafer er fortsatt i kraft pr. juni 2014.
Loven regulerer visse forhold vedrørende vassdrag og eiendomsgrenser. Det følger av loven at enhver har rett til å kreve sin eiendoms grenser i vassdrag fastslått med bindende virkning og oppmerket. Mellom eiendommer som ligger på hver sin side av en elv, bekk eller innsjø, fastsettes grensen ved skjønn.[1]
Dersom en elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, bestemmer vassdragsloven at grensen skal gå etter djupålen i vassdraget.[2] For eiendommer som ligger på hver sin side av en innsjø og støter til hverandre under vannet, skal grensen gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av.[3] Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag skal grensen gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved middels lav vannstand ligger nærmest.[4]
Oppgrunning eller forandring av vannets løp endrer ikke eiendomsgrensene.[5]