Utkraget bue
Utkraget bue er en buet konstruksjon som bruker den arkitektoniske teknikken utkraging for å danne et rom eller en åpning i en struktur, slik som et inngangsparti i en vegg eller et brospenn. Til forskjell fra en «ekte bue», som i en steinhvelvbro, danner ikke utkragingen en selvbærende bue. Før den selvbærende buen ble oppfunnet eller tatt i bruk ble åpninger dannet ved utkraging eller skråstilte bjelket. Utkraging er forløperen for den selvbærende buen.[1]
Horndøla bru er et eksempel på brospenn basert på utkraget bue. Utkraging øker lysåpningen i steinhellebroer der hele det frie spennet dekkes av en stor steinhelle. Utkraging av steinbroer kan skje øverst på ellers rette pillarer (brokar) og pillarene kan utkrages gradvis. I brede elver kan det settes pillarer i elven slik at broen får flere mindre spenn (huldikebroer). Den nedrevne Hjallar bro i Rennesøy var en utkragingsbro og kan ha vært oppført i vikingtiden. Ravndal bro i Gjesdal ble oppført som en steinhellebro med flere rette pillarer der siste stein ble utkraget før dekkheller på over 4 meter ble lagt på.[2]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vesterlid, Atle (1995). Murerlære. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200417581.
- ^ Olsen, Svein Magne (1988). Bruer og brubygging i Rogaland. Stavanger: Dreyer bok/Statens vegvesen. ISBN 8270962163.
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den. 
