Skiføre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skitur på silkeføre

Skiføre (norrønt: skíðfǿri) er et uttrykk for farbarhet med ski på et snødekke.

Det dannes et tynt vannsjikt mellom snøen og skisålen på grunn av trykk og friksjon som smelter snøoverflaten. Vannskiktet trenges unna i frasparket, noe som fører til at skisålen fester seg til snøen. For at at skiene skal gli lett fremover skal man kunne sparke fra og få framdrift uten å glippe.

Nyfalt snø og noen få minusgrader gir såkalt «silkeføre».[1] Holder snøen lavere temperatur, vil vannsjiktet mellom ski og snø bli så tynt at gliden blir dårlig. Hvert snøfnugg er lett med små partikler og påvirkes av vinden. Snøen blir trå. Også våt nysnø påvirker snøen slik at gliden blir dårligere. Vannsjiktet blir for tykt og skiene «suger». Kram løssnø fører til at snøen fester seg til skiene (skiene «kladder»). Ved temperaturer nær 0 °C, forandres snøens vanninnhold raskt, noe som gir vanskelige føreførhold. Vanskelige skiføreforhold oppstår også hvis snølaget er for tynt.

Skismøring benyttes for å gi bedre glid, feste eller begge deler, avhengig av skiføre. Det finnes mange ulike typer skismøring.[2][1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Skiføremeldinger i Norge[rediger | rediger kilde]

Flere nettsteder i Norge gir oppdaterte føremeldinger for skiløpere. Se også skiinfo.

Lista er ikke komplett.

Føremeldinger som app