Skiklær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Schranz til venstre med heldress og Vladimir Putin til høyre med todelt skidress.
Østerriksk racingdress for alpinrenn.
Barn i vinterdress (kjeledress) mellom to hattifnatt-snømenn.

Skiklær er bekledning laget for å ha på når man står på ski eller snøbrett.[1] De er gjerne enten en heldress bestående av én del eller todelt med egen over- og underdel.[2] Det finnes mange typer skiklær laget for tur, mosjon, trening og konkurranse, gjerne med variasjoner utifra om de er tiltenkt langrenn, skiskyting, eller alpin med ski eller snøbrett.

Skiklær kan gi varme ved å holde på kroppsvarmen og skjerme for vind og vær. Konkurranseklær er laget for mer bevegelsesfrihet, lavere vekt, og særlig for alpint også for bedre aerodynamikk.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å bygge opp bekledningen i form av flere skall, såkalt skallbekledning.

Undertøy[rediger | rediger kilde]

Det innerste laget består gjerne av ull- eller superundertøy og eventuelt en varm skjorte, og kan tilpasses etter vær og fysisk aktivitet.

Overtrekksklær[rediger | rediger kilde]

Til tur og mosjon brukes gjerne anorakk eller overtrekksklær ytterst. Overtrekksklærne kan være laget av vindtett, vannresistent, vanntett eller pustende stoff. Ytterlaget kan være laget av Gore-Tex eller lignende materialer, mens det på innsiden ofte er fastsydd en liner laget av nylon, bomull eller annet stoff. Noen overtrekksklær for skibruk har vanntette lommer slik at gjenstander som legges i lommene skal forbli tørre.

Racingdress[rediger | rediger kilde]

En racingdress[3] (engelsk racesuit) eller konkurransedress er et plagg laget for mer bevegelsesfrihet og lavere vekt, og benyttes av idrettsutøvere for konkurranse og trening. De benyttes av utøvere innen langrenn, skiskyting og alpint. Dresser for skiskyting har gjerne antiskli-belegg på albuer og overarmene for ekstra støtte under skytingen. Racingdresser kan være en- eller todelte, men består som oftest bare av en del (heldress). De fleste utøverne bruker ullundertøy under drakten, men noen bruker bare racingdressen under konkurranser. Noen eksempler på produsenter av racingdresser for langrenn er Dæhlie, Trimtex, nonamesport, Craft, Swix, Skigo og Salomon,

Racingdresser for langrenn og skiskyting

Både todelt og heldress er vanlig i langrenn og skiskyting. De er laget av stoff som skal transportere fuktighet bort fra kroppen.[4]

  • Heldress regnes som mer behagelig å gå med, men kan være litt mindre praktisk under av- og påkledning samt toalettbesøk. En heldress er garantert å ikke åpne seg i korsryggen når man går med sekk.
  • Todelt dress regnes som mer praktisk under klesskift ved at man kan skifte på overkroppen uten å skifte bukse samtidig. Det blir også mulig å bare bruke en av delene uavhengig av den andre, for eksempel som treningstights om sommeren.[4] Med todelt dress blir det noe enklere å gå på do siden man kan dra ned buksa uten å ta av seg på overkroppen. Ulemper med todelte dresser er at de kan være mindre behagelig å gå i. De kan også skli opp og åpne seg i korsryggen (for eksempel hvis man går med sekk, drikkebelte eller våpen på ryggen), men dette pleier ikke å være et problem så lenge man drar ned overdelen under underdelen og knytter magesnoren.
Racingdresser for alpint

Særlig for alpint har aerodynamikken svært mye å si, og en racingdress kan redusere luftmotstanden med så mye som 50% i forhold til vanlige skiklær. En racingdress for alpint kalles gjerne fartsdress, og er så godt alltid heldress. Ettersom luftmotstanden er opptil 95% av det som hindrer alpinutøvere fra å renne raskere så kan en racingdress nesten gi dobbel hastighet. Racingdresser for alpint er svært stramme, og kan ta en del tid for å tilpasse seg kroppen. For å være effektiv er det viktig at dressen passer godt til kroppsfasongen, og racingdresser for alpin er derfor ikke unisex. OL-utøvere kan nå opptil 160 km/t med racingdresser, mens juniorutøvere kan slite med å komme over 80 km/t uten. Materialet er som regel polyuretan (85-90%) og polyester (15-10%). Rimelige drakter for nybegynnere kan koste rundt to tusenlapper, mens draktene som brukes av OL-utøvere kan koste over 10 000 kroner.[trenger referanse] I alpint er det vanlig å ikke ha ullundertøy under drakten under konkurranse ettersom det reduserer effektiviteten til drakten.

Hodeplagg[rediger | rediger kilde]

Hodeplagg som brukes på ski er lue eller pannebånd, samt skjerf eller buff rundt halsen.

Hansker og votter[rediger | rediger kilde]

På hendene brukes hansker og votter dersom det er kaldt. De kan fås i varierende tykkelse. Med hansker og votter av tilsvarende isolasjonsevne ansees votter som varmere fordi fingrene varmer opp hverandre. Det er imidlertid vanskeligere å manipulere objekter med votter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Definitions.net: ski suit, STANDS4 LLC, 2013. Accessed September 1, 2013.
  2. ^ Alibaba Group Internet showrooms for ski suit and for snowsuit
  3. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 3. januar 2020. 
  4. ^ a b Hva slags langrennsbekledning bør du velge? • Bjørn Myhre Sport