Hopp til innhold

Simon Ammann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Simon Ammann
Simon Ammann
Født25. juni 1981 (43 år)
Sveits’ flagg Grabs
BeskjeftigelseSkihopper, alpinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich
NasjonalitetSveits
UtmerkelserÅrets idrettsutøver i Sveits
Holmenkollmedaljen (2007)
SportSkihopping
Aktiv1997–
Høyde1,72 m
Klubb(er)RG Churfirsten
Simon Ammann på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Sveits Sveits’ flagg
Skihopping
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2002 Salt Lake City Normalbakke
Gull2002 Salt Lake City Stor bakke
Gull2010 Vancouver Normalbakke
Gull2010 Vancouver Stor bakke
Skihopp Verdensmesterskap
Gull2007 Sapporo Stor bakke
Sølv2007 Sapporo Normalbakke
Bronse2009 Librec Normalbakke
Bronse2011 Oslo Stor bakke
Skihopp VM i skiflyging
Gull2010 Planica Individuelt
Skihopp Verdenscupen
Gull 2009/10
Sølv 2010/11
Sølv 2008/09
Bronse 2006/07
Skihopp Hoppuka
Sølv Hoppuka 2010/11
Sølv Hoppuken 2008/09
Bronse Hoppuken 2006/07
Antall totalseire i verdenscupen: 1
Per 13. mars 2011
Antall enkeltseire i verdenscupen: 23
Per 13. desember 2014

Simon Ammann (født 25. juni 1981 i Grabs) er en sveitsisk skihopper. Han er den eneste som har vunnet fire individuelle OL-gull i skihopping.

Simon Ammann i Vikersund 2012

Debut

[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i verdenscupen som 16-åring i sesongen 1997–1998. Ammann kvalifiserte seg til OL 1998 i Nagano, men hevdet seg ikke i toppen.

Gjennombrudd

[rediger | rediger kilde]

I OL 2002 i Salt Lake City, ble Ammann en av lekenes største overraskelser ved å vinne to individuelle gullmedaljer. Det var "ingen" som hadde tippet i forkant at Ammann skulle vinne noen av rennene, og på grunn av utseendet fikk han kallenavnet "Harry Potter" med henvisning til romanfiguren.[1] Ammann var den andre hopperen gjennom historien som klarte bragden å vinne begge de individuelle rennene, den første var finske Matti Nykänen i 1988.

Stabilitet i verdenseliten

[rediger | rediger kilde]

De neste årene hadde Ammann ingen avgjørende plasseringer, men i VM 2007 i Sapporo ble han verdensmester i stor bakke.

Ammann har vist seg som en mesterskapshopper, og har i tillegg 23 seire i verdenscupen, blant annet to i Holmenkollen (2002 og 2007). Han har aldri vunnet Hoppuka, men kommet på andreplass to ganger og på tredjeplass en gang.

Sesongen 2009/10

[rediger | rediger kilde]

Simon Ammann fikk sitt tredje OL-gull, da han vant normalbakkehopprennet i Vancouver. Han satte samtidig ny bakkerekord med 108 meter. Adam Małysz og Gregor Schlierenzauer tok de andre medaljene. I storbakkerennet i samme OL tok han igjen gullet, med Schlierenzauer og Małysz på de neste plassene.

I sesongen 2009/10 vant han verdenscupen sammenlagt, hvor han blant annet vant alle de fire rennene i den Nordiske hoppuka, og totalt ni verdenscupseire i sesongen. Han avsluttet sesongen med å bli verdensmester i skiflyging.

Senere sesonger

[rediger | rediger kilde]

Han tok bronsemedaljen i Ski-VM 2011 i Oslo bak Thomas Morgenstern og Gregor Schlierenzauer. Han sa også at han skulle vinne Hoppuka 2011/12, men klarte ikke en topp 10-plassering. Han var på pallen med tredjeplassen i det første rennet i skiflygingsbakken i Oberstdorf og tok også tredjeplassen i rennet i Granåsen. Han toppet sesongen med to andreplasser fra verdenscupavslutningen i Planica og havnet til slutt på en 11.-plass i verdenscupen sammenlagt. Han vant åpningsrennet i Hoppuka i Oberstdorf 29. desember 2013. Han kom på 3. plass sammenlagt i Hoppuka 2013/14. I sesongen 2014/15 klarte han å vinne begge rennene i Ruka 28. og 29. november 2014. Det andre rennet vant han sammen med Noriaki Kasai, som ble eldste skihopper som har vunnet et verdenscuprenn.

I åpningsrennet i Oberstdorf i Hoppuka 2014/15 falt Ammann på 133 meter, og fikk ikke hoppe andreomgangen. Han fulgte opp med en 2.-plass i nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen, og en 3.-plass i Innsbruck 4. januar, sammen med Noriaki Kasai. Ammann falt stygt og skadet seg i det siste hoppukerennet i Bischofshofen, men han slapp unna alvorlige skader og var mest forslått i ansiktet.[2] Han kom tilbake under Ski-VM 2015 i Falun. Etter VM ble Ammann nr. 3 i normalbakkerennet i Kuopio 10. mars 2015, som ble flyttet fra storbakken pga. sterk vind. I det samme rennet satte han bakkerekord med 106 meter.

I verdenscuprennet i Kulm 13. januar 2018 tok han en tredjeplass, bak vinneren Andreas Stjernen og Daniel-André Tande. Dette var hans første pallplassering på nesten tre år.

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]
1 17. mars 2002 Norges flagg Oslo HS115
2 12. februar 2006 Norges flagg Lillehammer HS134
3 18. mars 2007 Norges flagg Oslo HS128
4 29. november 2008 Finlands flagg Kuusamo HS142
5 7. desember 2008 Norges flagg Trondheim HS140
6 13. desember 2008 Italias flagg Pragelato HS140
7 20. desember 2008 Sveits’ flagg Engelberg HS137
8 29. desember 2008 Tysklands flagg Oberstdorf HS137
9 6. desember 2009 Norges flagg Lillehammer HS138
10 18. desember 2009 Sveits’ flagg Engelberg HS137
11 20. desember 2009 Sveits’ flagg Engelberg HS137
12 17. januar 2010 Japans flagg Sapporo HS134
13 3. februar 2010 Tysklands flagg Klingenthal HS140
14 7. mars 2010 Finlands flagg Lahtis HS130
15 9. mars 2010 Finlands flagg Kuopio HS127
16 12. mars 2010 Norges flagg Lillehammer HS138
17 24. mars 2010 Norges flagg Oslo HS128
18 1. januar 2011 Tysklands flagg Garmisch-Partenkirchen HS140
19 22. januar 2011 Polens flagg Zakopane HS134
20 13. mars 2011 Finlands flagg Lahtis HS130
21 29. desember 2013 Tysklands flagg Oberstdorf HS137
22 28. november 2014 Finlands flagg Ruka HS142
23 29. november 2014 Finlands flagg Ruka [3] HS142
Simon Ammann får utdelt gullmedalje under OL i Vancouver 2010.

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong Plassering Poeng
1997/98 70. 0022
1999/00 45. 0046
2001/02 07. 0628
2002/03 28. 0202
2003/04 13. 0511
2004/05 22. 0243
2005/06 18. 0305
2006/07 03. 1167
2007/08 09. 0728
2008/09 02. 1776
2009/10 01. 1649
2010/11 02. 1364
2011/12 11. 0731
2012/13 14. 0553
2013/14 07. 0733
2014/15 11. 0646
2015/16 15. 0480
2016/17 29. 0147
2017/18 19. 0312
2018/19 24. 0313

Deltakelser i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Poeng Sammenlagt
1997-98 Lillehammer K120 Lillehammer K120 Predazzo K120 Villach K90 Harrachov K90 Engelberg K120 Engelberg K120 Oberstdorf K115 Garmisch-Partenkirchen K115 Innsbruck K110 Bischofshofen K120 Ramsau K90 Zakopane K116 Zakopane K116 MŚwL - Oberstdorf K185 MŚwL - Oberstdorf K185 Sapporo K120 Vikersund K175 Vikersund K175 Kuopio K120 Lahti K116 Lahti K116 Falun K115 Trondheim K120 Oslo K112 Planica K120 Planica K120 22 70
- - - - - - - 15 q 50 - - - - - - 25 - - - - - - - - 38 43
1998–99 Lillehammer K120 Lillehammer K120 Chamonix K95 Chamonix K95 Predazzo K120 Oberhof K120 Harrachov K120 Harrachov K120 Oberstdorf K115 Garmisch-Partenkirchen K115 Innsbruck K110 Bischofshofen K120 Engelberg K120 Engelberg K120 Zakopane K116 Zakopane K116 Sapporo K120 Sapporo K120 Willingen K120 Willingen K120 Harrachov K120 Kuopio K120 Lahti K90 Trondheim K120 Falun K115 Oslo K115 Planica K185 Planica K185 Planica K185 0 -
- - - - - - - - 47 q - - - 33 - - - - - - - - - - 37 50 - - -
1999–00 Kuopio K120 Kuopio K120 Predazzo K120 Predazzo K120 Villach K90 Zakopane K116 Zakopane K116 Oberstdorf K115 Garmisch-Partenkirchen K115 Innsbruck K110 Bischofshofen K120 Engelberg K120 Engelberg K120 Sapporo K120 Sapporo K120 Hakuba K120 Willingen K120 Willingen K120 Tauplitz K185 Iron Mountain K120 Iron Mountain K120 Lahti K116 Lahti K116 Trondheim K120 Oslo K115 Planica K185 46 45
21 67 22 12 - 44 48 44 q - - 49 31 q 32 38 - - - 36 26 - - - 44 -
2000–01 Kuopio Kuopio Kuopio Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Harrachov Harrachov Park City Hakuba Sapporo Sapporo Willingen Willingen Oberstdorf Oberstdorf Falun Trondheim Oslo Planica 0 -
q q 41 - - - - - - - - - - q - - - - - - -
2001–02 Kuopio Kuopio Titisee-Neustadt Titisee-Neustadt Villach Engelberg Engelberg Val di Fiemme Val di Fiemme Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Willingen Zakopane Zakopane Hakuba Sapporo Lahti Falun Trondheim Oslo 628 7
30 q q q - 7 2 3 2 3 5 11 15 - - - - - 6 7 4 1
2002–03 Kuusamo Kuusamo Trondheim Trondheim Titisee-Neustadt Titisee-Neustadt Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Liberec Zakopane Zakopane Hakuba Sapporo Sapporo Tauplitz Tauplitz Willingen Willingen Oslo Lahti Lahti Planica Planica 202 28
37 40 25 27 21 29 35 45 27 6 27 47 - 30 39 10 28 36 - - - - 5 43 11 12 20
2003–04 Kuusamo Kuusamo Trondheim Titisee-Neustadt Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Liberec Liberec Zakopane Zakopane Hakuba Sapporo Sapporo Oberstdorf Willingen Park City Lahti Kuopio Lillehammer Oslo 511 13
q 14 49 q 37 14 13 27 17 4 42 - - 16 21 26 6 33 2 8 5 2 2
2004–05 Kuusamo Kuusamo Trondheim Trondheim Harrachov Harrachov Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Willingen Tauplitz Tauplitz Titisee-Neustadt Titisee-Neustadt Zakopane Zakopane Sapporo Sapporo Pragelato Lahti Kuopio Lillehammer Oslo Planica Planica 243 22
28 41 11 8 15 14 25 13 22 q 44 31 7 32 24 11 34 25 28 - - - 14 28 26 q 24 25
2005–06 Kuusamo Kuusamo Lillehammer Lillehammer Harrachov Harrachov Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Sapporo Sapporo Zakopane Zakopane Willingen Lahti Kuopio Lillehammer Oslo Planica Planica 305 18
22 11 21 25 16 6 14 8 8 23 20 - - 30 50 22 9 20 15 32 14 15
2006–07 Kuusamo Lillehammer Lillehammer Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Vikersund Zakopane Oberstdorf Oberstdorf Titisee-Neustadt Titisee-Neustadt Klingenthal Willingen Lahti Kuopio Oslo Oslo Planica Planica Planica 1167 3
2 1 4 4 2 5 18 3 3 11 45 17 13 6 6 2 11 17 7 5 1 2 8 2
2007–08 Kuusamo Trondheim Trondheim Villach Villach Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Bischofshofen Bischofshofen Predazzo Predazzo Harrachov Zakopane Zakopane Sapporo Sapporo Liberec Liberec Willingen Kuopio Kuopio Lillehammer Oslo Planica Planica 728 9
8 8 11 15 6 12 24 5 9 3 35 26 10 14 8 3 11 10 12 4 11 5 13 33 13 13 9
2008–09 Kuusamo Trondheim Trondheim Pragelato Pragelato Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Tauplitz Tauplitz Zakopane Zakopane Whistler Whistler Sapporo Willingen Klingenthal Oberstdorf Lahti Kuopio Lillehammer Vikersund Planica Planica 1776 2
1 5 1 1 2 1 3 1 2 8 2 2 3 5 3 4 6 7 2 6 4 2 2 14 2 6 3
2009–10 Kuusamo Lillehammer Lillehammer Engelberg Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Bad Mitterndorf Bad Mitterndorf Sapporo Sapporo Zakopane Zakopane Oberstdorf Klingenthal Willingen Lahti Kuopio Lillehammer Oslo 1649 1
12 12 1 1 2 1 5 3 2 3 2 5 5 1 2 2 4 1 - 1 1 1 1
2010–11 Kuusamo Kuopio Lillehammer Lillehammer Engelberg Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Harrachov Harrachov Sapporo Sapporo Zakopane Zakopane Zakopane Willingen Klingenthal Oberstdorf Vikersund Vikersund Lahti Planica Planica 1364 2
3 3 6 3 6 9 12 4 1 4 4 6 2 6 8 4 1 4 3 3 10 3 4 1 6 16
2011–12 Kuusamo Lillehammer Lillehammer Harrachov Harrachov Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Bad Mitterndorf Bad Mitterndorf Zakopane Zakopane Sapporo Sapporo Predazzo Predazzo Willingen Oberstdorf Lahti Trondheim Oslo Planica Planica 731 11
- 9 13 26 10 9 9 12 10 16 - 10 8 15 8 - - 5 31 12 3 8 3 5 2 2
2012–13 Lillehammer Lillehammer Kuusamo Krasnaja Polana Krasnaja Polana Engelberg Engelberg Oberstdorf Garmisch-Partenkirchen Innsbruck Bischofshofen Wisła Zakopane Sapporo Sapporo Vikersund Vikersund Harrachov Harrachov Klingenthal Oberstdorf Lahti Kuopio Trondheim Oslo Planica Planica 553 14
13 6 3 17 8 41 26 6 42 25 40 5 26 - - 2 4 11 6 4 - 7 25 35 - - -
2013–14 Klingenthal 24. november Kuusamo 29. november Lillehammer 7. desember Lillehammer 8. desember Titisee-Neustadt 14. desember Titisee-Neustadt 15. desember Engelberg 21. desember Engelberg 22. desember Oberstdorf 29. desember Garmisch-Partenkirchen 1. januar Innsbruck 4. januar Bischofshofen 6. januar Tauplitz 11. januar Tauplitz 12. januar Wisła 16. januar Zakopane 19. januar Sapporo 25. januar Sappor 26. januaro Willingen 1. februar Willingen 2. februar Falun 26. februar Lahti 28. februar Lahti 2. mars Kuopio 4. mars Trondheim 7. mars Oslo 9. mars Planica 21. mars Planica 23. mars 733 7
7 16 28 19 3 2 11 17 1 3 2 4 11 4 - - - - 33 25 8 32 14 5 30 14 41 26
2014–15 Klingenthal 23. november Kuusamo 28. november Kuusamo 29. november Lillehammer 6. desember Lillehammer 7. desember Nizhny Tagil 13. desember Nizhny Tagil 14. desember Engelberg 20. desember Engelberg 21. desember Oberstdorf 29. desember Garmisch-Partenkirchen 1. januar Innsbruck 4. januar Bischofshofen 6. januar Tauplitz 10. januar Wisła 15. januar Zakopane 18. januar Sapporo 24. januar Sapporo 25. januar Willingen 30. januar Willingen 1. februar Titisee-Neustadt 7. februar Titisee-Neustadt 8. februar Vikersund 14. februar Vikersund 15. februar Lahti 8. mars Kuopio 10. mars Trondheim 12. mars Oslo 14. mars Oslo 15. mars Planica 20. mars Planica 22. mars 646 11
7 1 1 35 5 - - 9 2 34 2 3 10 - - - - - - - - - - - 25 3 23 15 42 - -
2015/16 Klingenthal HS140 Lillehammer HS100 Lillehammer HS100 Nizhny Tagil HS134 Nizhny Tagil HS134 Engelberg HS137 Engelberg HS137 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Willingen HS145 Zakopane HS134 Sapporo HS134 Sapporo HS134 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Lahti HS130 Lahti HS100 Kuopio HS127 Almaty HS140 Almaty HS140 Wisła HS134 Titisee-Neustadt HS142 Planica HS225 Planica HS225 Planica HS225 480 15
14 21 16 10 13 21 14 12 13 22 8 24 13 13 12 25 15 14 13 16 17 19 22 16 28 7 16 q 8
2016/17 Ruka HS142 Ruka HS142 Klingenthal HS140 Lillehammer HS138 Lillehammer HS138 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Wisła HS134 Wisła HS134 Zakopane HS134 Willingen HS145 Oberstdorf HS225 Oberstdorf HS225 Sapporo HS134 Sapporo HS134 Pyeongchang HS140 Pyeongchang HS140 Oslo HS134 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Planica HS225 Planica HS225 147 29
25 23 21 28 38 35 24 37 43 46 q - - 32 - - - 11 14 26 31 17 16 16 19 21
2017/18 Wisła HS134 Ruka HS142 Nizhny Tagil HS134 Nizhny Tagil HS134 Titisee-Neustadt HS142 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Bad Mitterndorf HS235 Zakopane HS140 Willingen HS145 Willingen HS145 Lahti HS130 Oslo HS134 Lillehammer HS138 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Planica HS225 Planica HS225 227 20
34 19 16 12 26 14 11 18 q 32 18 3 5 - -

Flaggbærer

[rediger | rediger kilde]

Simon Ammann var flaggbærer for Sveits under Vinter-OL 2014 i Sotsji.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Den flyvende Harry Potter Aftenposen
  2. ^ Ammann falt stygt: «Var blodig i ansiktet og virket livløs» Dagbladet
  3. ^ Sammen med Noriaki Kasai.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Andrus Veerpalu 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Odd-Bjørn Hjelmeset, kong Harald V, dronning Sonja & Frode Estil
Neste mottaker:
Marit Bjørgen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Simon_Ammann&oldid=23386099»