Johann Forfang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann Forfang
2017-10-03 FIS SGP 2017 Klingenthal Siegerehrung Pressekonferenz Johann André Forfang 001.jpg
FødtJohann André Forfang
4. juli 1995Rediger på Wikidata (27 år)
Tromsø[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skihopper[2]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Heimdal VGSRediger på Wikidata
Søsken Daniel ForfangRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SportSkihoppingRediger på Wikidata
Høyde178 centimeter[3]
Klubb(er)Tromsø Skiklub, TrønderhoppRediger på Wikidata

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Skihopping
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull Pyeongchang 2018 Lag
Sølv Pyeongchang 2018 Normalbakke
Skihopp Verdensmesterskap
Sølv Lahtis 2017 Lag stor bakke
Sølv Planica 2023 Mikslag
Sølv Planica 2023 Lag stor bakke
Skihopp Junior-VM
Gull Almaty 2015 Normalbakke
Gull Almaty 2015 Lag
Bronse Val di Fiemme 2014 Lag
Skihopp Norgesmesterskap
Gull Oslo 2022 Stor bakke
Sølv Oslo 2018 Stor bakke
Sølv Trondheim 2017 Stor bakke
Skiflyging
Skihopp Verdensmesterskap
Gull Planica 2020 Lag
Gull Oberstdorf 2018 Lag
Gull Bad Mitterndorf 2016 Lag
Johann Andre Forfang under et verdenscuprenn i Titisee-Neustadt 2016

Johann André Forfang (født 4. juli 1995 i Tromsø) er en norsk skihopper som representerer Tromsø Skiklub og treningsteamet Trønderhopp.

Han er bror til den tidligere skihopperen Daniel Forfang.[4]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Forfang hoppet på det norske laget som tok bronse i lagkonkurransen i Junior-VM på ski 2014.

Forfang deltok i kvalifiseringen til verdenscuprennet på Lillehammer 5. desember 2014 hvor han gjorde et kjempehopp, men han ble diskvalifisert på grunn av stor dress. Han debuterte i verdenscupen i Engelberg 20. desember 2014 der han kom på 12.-plass. Hans første pallplass i verdenscupen kom i februar 2015 da han kom på tredjeplass i skiflyging i Vikersund. Under junior-VM på ski 2015 i Almaty tok han gull foran tyske Andreas Wellinger og norske Phillip Sjøen individuelt i normalbakke. Han tok også gull i laghopp sammen med Joacim Ødegård Bjøreng, Halvor Egner Granerud og Phillip Sjøen. Den 15. februar tok Forfang sin første pallplassering i verdenscupen i Vikersund, hvor han kom på en 3. plass, bak Anders Fannemel som satte verdensrekord i 1. omgangen med 251,5 meter og vinneren Severin Freund fra Tyskland. Han ble deretter tatt ut i den norske troppen til Ski-VM 2015 i Falun. I mesterskapet deltok han i normalbakkerennet, hvor han ble diskvalifisert. Det ble hans eneste deltakelse i mesterskapet, ettersom Anders Bardal var regjerende mester i normalbakke og hadde friplass.

Han ble verdensmester i skiflyging i laghopp under VM i skiflyging 2016 i Bad Mitterndorf, sammen med Anders Fannemel, Daniel-André Tande og Kenneth Gangnes, og ble igjen verdensmester i skiflyging i samme øvelse under VM i skiflyging 2018 i Oberstdorf, sammen med Robert Johansson, Andreas Stjernen og Daniel-André Tande.

Han tok sin første verdenscupseier i tyske Titisee-Neustadt den 12. mars 2016, foran slovenske Peter Prevc og Kenneth Gangnes.[5]

I Ski-VM 2017 i Lahtis satte Forfang bakkerekord med 138 meter i andre omgang av lagkonkurransen i stor bakke, og sikret med dette norsk sølv bak Polen. På det norske laget hoppet også Anders Fannemel, Daniel-André Tande og Andreas Stjernen.[6]

I de olympiske leker i Pyeongchang i Sør-Korea i 2018 tok han som OL-debutant sølv i normalbakken,[7] kun slått av tyske Andreas Wellinger. Han ble nummer fem i stor bakke, og han hoppet på det norske laget som tok gull i laghopp. De øvrige tre på laget var Daniel-André Tande, Andreas Stjernen og Robert Johansson.

Den 28. februar 2018 kom Forfang på andreplass i NM stor bakke i Holmenkollbakken. Robert Johansson vant, og Marius Lindvik ble nummer tre.[8]

Forfang som seierherre i Titisee-Neustadt i 2016, flankert av lagkamerat Kenneth Gangnes og slovenske Peter Prevc

Forfang ble verdensmester i skiflyging i laghopp i VM 2020 i Planica, sammen med Daniel-André Tande, Robert Johansson og Halvor Egner Granerud.

Han tok sitt første NM-gull da han vant NM stor bakke i Holmenkollbakken 18. januar 2022.[9]

Hans personlige rekord er på 245,5 meter, satt under verdenscupen og Raw Air-avslutningen i Vikersund 19. mars 2017.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Sted Normalbakke Storbakke Lagkonkurranse
Sør-Korea 2018 Pyeongchang Sølv 5. Gull

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Sted Normalbakke Mixed lag Storbakke Lagkonkurranse
Sverige 2015 Falun DSQ 18.
Finland 2017 Lahtis 7. [10] 12. Sølv
Østerrike 2019 Seefeld 45. 7. 5.
Tyskland 2021 Oberstdorf 13. 6.
Slovenia 2023 Planica 12. Sølv 10. Sølv

VM i skiflyging[rediger | rediger kilde]

Sted Individuelt Lagkonkurranse
Østerrike 2016 Bad Mitterndorf 4. Gull
Tyskland 2018 Oberstdorf 8. Gull
Slovenia 2020 Planica 22. Gull
Norge 2022 Vikersund 10. Bronse

Pallplasseringer og deltakelser i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2014/15 15. februar 2015 Norge Vikersund, Norge HS225 3.
2015/16 6. desember 2015 Norge Lillehammer, Norge HS100 3.
13. desember 2015 Russland Nizjnij Tagil, Russland HS134 3.
31. januar 2016 Japan Sapporo, Japan HS134 2.
13. februar 2016 Norge Vikersund, Norge HS225 2.
12. mars 2016 Tyskland Titisee-Neustadt, Tyskland HS142 1.
17. mars 2016 Slovenia Planica, Slovenia HS225 2.
18. mars 2016 Slovenia Planica, Slovenia HS225 3.
20. mars 2016 Slovenia Planica, Slovenia HS225 3.
2017/18 6. november 2017 Finland Kuusamo, Finland HS142 2.
2. desember 2017 Russland Nizjnij Tagil, Russland HS134 3.
4. februar 2018 Tyskland Willingen, Tyskland HS145 1.
23. mars 2018 Slovenia Planica, Slovenia HS240 2.
2018/19 1. desember 2018 Russland Nizjnij Tagil, Russland HS134 1.
2. desember 2018 Russland Nizjnij Tagil, Russland HS134 2.

Resultater i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Poeng Sammenlagt
2014/15 Klingenthal HS140 Ruka HS142 Ruka HS142 Lillehammer HS138 Lillehammer HS138 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Engelberg HS137 Engelberg HS137 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Bad Mitterndorf HS225 Wisła HS134 Zakopane HS134 Sapporo HS134 Sapporo HS134 Willingen HS145 Willingen HS145 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Lahti HS130 Kuopio HS100 Trondheim HS140 Oslo HS134 Oslo HS134 Planica HS225 Planica HS225 325 23
q 12 19 28 19 12 43 13 14 21 37 16 10 3 49 24 11 9 37 9 15
2015/16 Klingenthal HS140 Lillehammer HS100 Lillehammer HS100 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Engelberg HS137 Engelberg HS137 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Willingen HS145 Zakopane HS134 Sapporo HS134 Sapporo HS134 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Lahti HS130 Lahti HS100 Kuopio HS127 Almaty HS140 Almaty HS140 Wisła HS134 Titisee-Neustadt HS142 Planica HS225 Planica HS225 Planica HS225 1240 5
9 12 3 5 3 14 4 8 4 4 7 9 5 19 2 18 8 2 7 6 10 5 4 1 2 3 3
2016/17 Ruka HS142 Ruka HS142 Klingenthal HS140 Lillehammer HS138 Lillehammer HS138 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Wisła HS134 Wisła HS134 Zakopane HS134 Willingen HS145 Oberstdorf HS225 Oberstdorf HS225 Sapporo HS134 Sapporo HS134 PyeongChang HS140 PyeongChang HS109 Oslo HS134 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Planica HS225 Planica HS225 197 27
24 46 43 33 q 32 6 42 26 10 6 4 q 9
2017/18 Wisła HS134 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Titisee-Neustadt HS142 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Bad Mitterndorf HS235 Zakopane HS140 Willingen HS145 Willingen HS145 Lahti HS130 Oslo HS134 Lillehammer HS138 Trondheim HS140 Vikersund HS240 Planica HS240 Planica HS240 821 7
18 2 3 15 7 31 4 7 9 19 13 30 6 7 1 10 5 6 6 9 2 8
2018/19 Wisła HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS142 Val di Fiemme HS135 Val di Fiemme HS135 Zakopane HS140 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Oberstdorf HS235 Oberstdorf HS235 Oberstdorf HS235 Lahti HS130 Willingen HS145 Willingen HS145 Oslo HS134 Lillehammer HS140 Trondheim HS138 Vikersund HS240 Planica HS240 Planica HS240 892 8
10 3 9 1 2 4 15 25 22 21 17 11 12 4 q 10 7 8 8 7 10 9 9 5 5 7 8 8
2019/20 Wisła HS134 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Klingenthal HS140 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS142 Val di Fiemme HS104 Val di Fiemme HS104 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Zakopane HS140 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Willingen HS145 Bad Mitterndorf HS235 Bad Mitterndorf HS235 Râșnov HS97 Râșnov HS97 Lahti HS130 Lahti HS130 Lillehammer HS140 Lillehammer HS140 579 12
16 dq 13 14 7 6 12 15 9 7 11 9 6 4 13 16 34 22 6 16 7 14 10 36 16 21 48
2020/21 Wisła HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS128 Bischofshofen HS142 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Zakopane HS140 Lahti HS130 Willingen HS145 Willingen HS145 Klingenthal HS140 Klingenthal HS140 Zakopane HS140 Zakopane HS140 Râșnov HS97 Planica HS240 Planica HS240 Planica HS240 338 19
dq 5 20 7 18 20 35 9 25 26 13 34 32 13 45 23 12 42 19 11 11 13 8
2021/22 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Wisła HS134 Klingenthal HS140 Klingenthal HS140 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Bischofshofen HS142 Bischofshofen HS142 Bischofshofen HS142 Zakopane HS140 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Willingen HS145 Willingen HS145 Lahti HS130 Lahti HS130 Lillehammer HS140 Oslo HS134 Oslo HS134 Oberstdorf HS235 Oberstdorf HS235 Planica HS240 Planica HS240 303 24
25 9 18 34 12 14 6 20 28 30 24 16 44 15 30 34 12 43 10 q 29 5 21 15
2022/23 Wisła HS134 Wisła HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS128 Bischofshofen HS142 Zakopane HS140 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Bad Mitterndorf HS235 Bad Mitterndorf HS235 Willingen HS145 Willingen HS145 Lake Placid HS128 Lake Placid HS128 Râșnov HS97 Oslo HS134 Oslo HS134 Lillehammer HS140 Lillehammer HS140 Vikersund HS240 Vikersund HS240 Lahti HS130 Planica HS240 Planica HS240 355* 18*
9 14 10 q 17 23 28 32 11 20 15 13 18 25 11 5 18 8 7 22 40 23 10
Oppdatert 11. mars 2023

Noter til tabellene:

  • q – Ikke kvalifisert
  • dq – Diskvalifisert
  • * – Sesongen pågår

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong Generelt SF 4H RA W6 P7 T5
2014/15 23 8 21 N/A N/A N/A N/A
2015/16 5 3 6 N/A N/A N/A N/A
2016/17 27 15 6 N/A N/A N/A
2017/18 7 6 9 6 2 2 N/A
2018/19 8 9 16 5 11 9 N/A
2019/20 12 9 6 23 12 N/A 6
2020/21 19 11 19 N/A 35 13 N/A
2021/22 24 15 21 39 N/A 13 N/A
2022/23 18* 14* 15 8* N/A N/A

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.skijumping.pl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FIS-databasen, FIS skihopper-ID 147549, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (på en) Olympedia, 2006, Wikidata Q95606922, https://www.olympedia.org/ 
  4. ^ Forfang (20) avslører gullkantet hyttedo-avtale VG
  5. ^ Forfang: – En helt utrolig sesong VG
  6. ^ Stöckl om sølvhoppet: – Her skal det være umulig å stå NRK
  7. ^ «Forfang og Johansson OL-debuterte med medaljer». TV 2 (norsk). Besøkt 13. februar 2018. 
  8. ^ «OL-helten tok kongepokalen» (norsk). Besøkt 28. februar 2018. 
  9. ^ NTB (18. januar 2022). «Forfang knep NM-gullet foran kombinert-Riiber i Holmenkollen». Dagsavisen (norsk). Besøkt 18. januar 2022. 
  10. ^ Opprinnelig tatt ut, men erstattet med Andreas Stjernen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]