Warnakar II
| Warnakar II | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. århundre | ||
| Død | 627[1] Mâcon | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Berta[2] | ||
| Barn | Godinus | ||
Warnakar II (fransk: Warnachaire eller Garnier) var rikshovmester (maior domus) i det frankiske kongeriket Burgund (613–626) og for en kort tid Austrasia (612–613).[3]
Warnakar var antagelig en nær slektning av sin forgjenger, den eldre Warnakar som hadde dødd i 598/599. Han yngre Warnakar fikk god omtale i en del av de bevarte kildematerialet i samtiden. I helgenbiografier er han rost for å støttet opprettelsen av klostre og religiøse kultsteder. Han synes også å ha vært aktiv i å fremme og spre helgenfortellinger. Han sendte redegjørelser om lidelsene til martyrene ved Langres og om livet til Desiderius som fulgte et brev til Caraunus av Paris.[4] Han startet sin karriere som regent i Teoderik IIs tid som mindreårig (596–ca. 604). Klotar II av Neustria alliert seg med sin fetter Teoderik II av Burgund mot dennes bror Teodebert II av Austrasia. De to fetterne beseiret Teodebert og deretter tok Teoderik Austrasia som ble forent med Burgund. De to rikshovmestre, Warnakar av Austrasia og Rado av Burgund så det som en mulighet for å bli kvitt den dominerende enkedronningen Brunhilda.[5] Warnakar og Rado inviterte Klotar II til å invadere det forente riket Burgund og Austrasia. Med denne seieren, hvor Brunhilda ble henrettet, ble Burgund og Austrasia forent med Neustria. Klotar II ble konge av alle frankere, men på samme tid beholdt rikshovmestrene sine makt i de respektive områdene og styrte bortimot uavhengig av kongen.
I henhold til framstillingen i Fredegars krønike synes Warnakar å ha vært hjernen bak den politiske alliansen som fikk avsatt og til sist drept den aldrende Brunhilda. Sammen med Agrestius synes Warnakar å ha vært betydningsfull støttespillere fra det politiske og religiøse landskapet rundt Arnulf av Metz.[4] Da Klotar ble enekonge av frankerne, lot han Warnakar ha makten i Austrasia en kort tid, men bekreftet ham i Bonneuil-sur-Marne i 617 som rikshovmester i Burgund. Dette embetet hadde han til han døde i 626 (eller 627 eller 628, da han skal ha kalt sammen en synode av burgundiske biskoper). Hans sønn, Godinus, etterfulgte ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, fmg.ac, besøkt 3. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 99[Hentet fra Wikidata]
- ^ Merovingian Nobility hos Medieval Lands, Foundation for Medieval Genealogy, 2006-2014 (arkiv Arkivkopi hos Wayback Machine.)
- ^ a b Reimitz, Helmut (2015): History, Frankish Identity and the Framing of Western Ethnicity, 550-850, Cambridge University Press, s. 193
- ^ Fox, Yaniv (2014): Power and Religion in Merovingian Gaul: Columbanian Monasticism and the Formation of the Frankish Aristocracy, Cambridge University Press, s. 32
| Forgjenger: Claudius |
Burgunds rikshovmester |
Etterfølger: Godinus |
| Forgjenger: Landrik |
Austrasias rikshovmester |
Etterfølger: Rado |