Sem (Tønsberg)
| Sem | |||
|---|---|---|---|
 Semsbyen sett fra nordøst mot sørvest. Hovedgaten gjennom tettstedet er Semsbyveien, som tidligere var E18. I forgrunnen på bildet ses gården Aulerød (Ullenrød), som tidligere eide mye av arealet som Semsbyen er bygd på. Veien som passerer gården (på høyre side på bildet) er Semslinna, del av Fylkesvei 300. (Foto: Luna Media) | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestfold og Telemark | ||
| Kommune | Tønsberg: 2 686 Sandefjord: 47 | ||
| Postnummer | 3170 Sem | ||
| Areal | 2,02 km² | ||
| Befolkning | 2 733[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 353 innb./km² | ||
 Sem 59°16′45″N 10°19′40″Ø | |||
Sem (også kalt Semsbyen) er et tettsted i Tønsberg kommune i Vestfold. Tettstedet hadde 2 733 innbyggere pr. 6. oktober 2020[1] og ligger ca. fem kilometer vest for Tønsberg by. Mot sør strekker noe bebyggelse seg inn i Sandefjord kommune. Folk fra Sem omtales gjerne som «semlinger».
På Sem (ved Semsbyveien på Aulerød) ligger landets eldste bygg oppført for justisformål.[2] Arresthuset sto ferdig til bruk i 1843, og er del av Sem fengsel.
Tettstedet Semsbyen vokste fram etter anlegning av jernbane i 1881, til tida omkring første verdenskrig, da stedet hadde fått telegraf og andre funksjoner som kjennetegner norske stasjonsbyer. Den gamle veitraséen på toppen av Raet var langt inn i nyere tid distriktets hovedåre for ferdsel på land, og den gamle Raveien (senere E18, nå Semsbyveien) utgjør hovedaksen gjennom Semsbyen.
Stedets barneskole, Sem skole, ble tatt i bruk i 1914.
Tettstedet Sem hører inn under Sem menighet, som eier Sem kirke, en romansk steinkirke oppført i første halvdel av 1100-tallet. Kirken står ca. tre km nordøst for Sem sentrum, langs riksvei 35, og like i nærheten av Sem hovedgård. I dette området ligger også Jarlsberg flyplass, som ble anlagt i 1940.
En sentral samlingsplass for semlinger har fra lang tid tilbake være Laskenhavna, et parkområde på Lasken. Et annet kommunalt parkområde ligger rett sør for og i tilknytning til Sem skole.
Næringsliv
Sem har hatt, og har, forskjellig småindustri, blant annet plast- og tubefabrikk, steinhoggeri og bakeribedriften Sæther. Tettstedet har ellers diverse butikker og servicefunksjoner.
Idrett
Sem Idrettsforening ble opprettet i 1921, og foreningen eier Sem idrettspark, som ligger sentralt plassert i Semsbyen, på grunn som tidligere lå under gården Tem. En annen viktig arena for idretten er Semsbyhallen, som ligger ved Sem skole og eies og driftes av Tønsberg kommune.
Geografi
Stedet ligger langs Raet som ble avsatt i forbindelse med isens tilbaketrekning for ca. 12 650-12 350 år siden. På Raets utside er landskapet flatt og bølgende, og er dominert av jordbruk med vekt på korndyrking. Det stiger jevnt fra kysten og når på det høyeste over 100 meter over havet. Landskapet på innsiden av Raet er preget av grender atskilt av skogkledde høyder.
Aulielva, på den lavtliggende Semsletten, er den eneste elven mellom Horten og Lågen som bryter gjennom Raet.
Akersvannet ligger rett sør for Aker gård, og ble fredet som naturreservat i 1981. Vannet er 3,1 km. langt og 1 km. bredt, og er en populær fiskeplass.
Geologi
Sem hører innunder det geologiske området Oslofeltet, hvor det var vulkanisme fra slutten av karbontida, for ca. 300 millioner år siden, og det fortsatte et stykke ut i permtida. Den antatt største vulkanen i Norge var supervulkanen i Ramnes, og rester av denne ser vi blant annet på Lensberg på Sem[3], hvor bergrestene i mange år har tjent som akebakke.
I Vestfold forbindes svaberg først og fremst med kystlandskapet ved Oslofjorden, men også på Sem er det berggrunn som ble blankslipt på slutten av siste istid, og en finner blant annet ved Langerød (ca. 80 meters høyde) smeltevannsrenner, dannet av et kraftig vanntrykk fra åpninger i isen.
Klima
Sem ligger i kystsonen ved Oslofjorden, og enkle terrengforhold og liten utstrekning gir klimaet et ensartet preg. Fremherskende vind er nordøstlig om vinteren, sørvestlig om sommeren. Kaldeste måned er februar, med middeltemperatur ca. –1 °C. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C.[4] Temperaturen kan være betydelig lavere på innsiden enn utsiden av Raet.[5]
Tilhørende områder
Følgende gamle gårdsområder og grender regnes som en del av Sem:
- Aker
- Askehaug
- Aulerød (Ullenrød)
- Auli (Aulie)
- Bekkevar
- Bjellandgårdene
- Brendsrød
- Broen (Brua)
- Lasken (Buskeroa)
- Grette
- Hesby
- Kjærnes
- Langerød (med det nyere boligområdet Kongsåsen)
- Lensberg
- Løkeberg
- Låne (Låhne)
- Manum
- Panne
- Ra (Rahd)
- Rygg
- Skollerød
- Taranrød
- Vermeli
- Vik
- Tveitan
- Ås
Historikk
Lavtliggende sletter med tung leirjord dannet grunnlaget for gårdsbosetningen i området, og ble antagelig fullt oppdyrket først sent i jernalderen, da landet var hevet tilstrekkelig etter istiden til at jorda kunne dyrkes.[6] I det skrånende landskapet langs begge sider av Raet ligger de gamle gårdstunene plassert på tørre ”tuntopper”. Det tidligste, varmekjære jordbruket, tilbake i yngre steinalder, kan ha vært lokalisert på lettdreven sandgrunn på utsiden av Raet hvor klimaet var mildere. Bosetningen på innsiden av Raet er kanskje yngre.[7]
I området er det registrert en rekke fornminner. Første systematiske registrering ble foretatt i 1918 av Anton Wilhelm Brøgger, og ble publisert i 1943 i boka «Vestfolds oldtidsminner[8]» (bind 2 i serien «Arkeologiske landskapsundersøkelser i Norge»). Her omtales flere funn fra jernalder, romersk tid og vikingtid på gamle gårdsområder på Sem.
Vestfold Fylkeskommune avdekket 2005-2006 flere nye kulturminner i semsområdet, under registreringsarbeid i forbindelse med planlegging av firefelts motorvei gjennom Vestfold. Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo fulgte opp med omfattende arkeologiske utgravinger, blant annet ved Hesby i 2009-2010. Her ble det gjort flere funn, blant disse en nesten inntakt brønn fra romertida.[9] Det ble også funnet 3-4 gravhauger, som gir grunnlag for spekulasjoner rundt en politisk maktkamp i dette området i vikingtid.[10]
Navnet Sem, som uttales semm (tidligere sæmm), kommer av det norrøne gårdsnavnet Sæheim eller Sæeimr som betyr «sjøgården». Dette var navnet på Sem hovedgård, Semsgodset, en kongsgård og lensherreresidens i middelalderen på det stedet hvor Jarlsberg hovedgård i dag ligger, vel tre km øst for tettstedet Sem. Omkring Semsgodset er det flere mindre underordnede gårder/bosetninger med sosiale og økonomiske relasjoner til hovedgården. Nabogårdene til Semgodset var i middelalder og etterreformatorisk tid preget av deleie og selveie. Bøndenes ting-institusjon var representert på Tem, en av få gårder som var i fullt selveie på 1600-tallet.
Sem ble anlagt som en liten stasjonsby da Vestfoldbanen kom i 1881, og tettbebyggelsen som vokste opp rundt jernbanen og hovedveien ble kalt Semsbyen. Sem stasjon er i dag nedlagt, men har fortsatt anløp av tog.
Gamle Sørlandske hovedvei (opprinnelig Vestlandske hovedvei), som fra 1965 ble del av Europavei 18 (E18), gikk tidligere rett gjennom Semsbyen. I 1990 ble E18 lagt utenom bebyggelsen, og veien passerer nå som firefelts motorvei ved Hesby, én km vest for Semsbyen.
Sem lå i Sem kommune fram til 1988, da Sem og Tønsberg slo seg sammen til Tønsberg kommune.
Kjente semsfolk
- Einar Holt (1898–1977), musiker og gjøgler
- Erling Eriksen (1923–2012), forfatter og lokalhistoriker
- Anne Britt Aaserud (1942–2017), kunsthistoriker og museumsdirektør
- Harald Bache-Wiig (1946–), professor i litteratur
- Gro Hege Bergan (1951–), bildekunstner
- Øivind Storm Bjerke (1953–), kunsthistoriker og museumsleder
Se også
Referanser
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk Sentralbyrå. 6. oktober 2020.
- ^ «Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer - Sem fengsel» (PDF). Riksantikvaren. Besøkt 27. juni 2021. «Bygningen er så langt vi vet den eldste formålsbygde rettsbygning som er bevart.»
- ^ Rolf Sørensen (2013). «Historien om en gammel vulkan, og om Dragehula» (PDF). Re-minne 2013: 62. «Kalderaen (betyr «varm gryte») er et ovalt innsynkningsområde som strekker seg omtrent 17 km fra øst til vest og ca. 11 km i nord-sør retning. Området omfatter fire kommuner, det meste ligger i Re og Andebu, med mindre områder i Stokke og Tønsberg (Sem) i sørøst (se kart fra Norges geologiske undersøkelse).»
- ^ Jostein Mamen (17. juli 2019). «Vestfold (klima)». Store norske leksikon. Besøkt 22. juli 2021.
- ^ Iversen, Frode (2007). «Perspektiver». Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006. Vestfold Fylkeskommune. s. 30. ISBN 978-82-990586-6-7. «Ellers sperrer nærmest Raet kysten fra dalførene bakom. Flere gårdbrukere i området har opplyst at temperaturen kan være betydelig lavere på innsiden enn på utsiden av Raet.»
- ^ Iversen, Frode (2007). «Landskap i endring». Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006. Vestfold Fylkeskommune. s. 18. ISBN 978-82-990586-6-7. «Den lavtliggende sletten med tung leirjord som danner grunnlaget for gårdsbosetningen omkring Sem, kan neppe ha vært fullt oppdyrket før sent i jernalderen, landhevingen tatt i betraktning.»
- ^ Iversen, Frode (2007). «Et riss av bosetningen på Raet». Veien gjennom Vestfold - E18 - Arkeologiske registreringer 2005/2006. Vestfold Fylkeskommune. s. 30,. ISBN 978-82-990586-6-7. «Det tidligste, varmekjære jordbruket, tilbake i yngre steinalder, kan ha vært lokalisert på lettdreven sandgrunn på utsiden av Raet hvor klimaet var mildere.(...) I det skrånende landskapet langs begge sider av Raet ligger de gamle gårdstunene plassert på tørre ”tuntopper”.»
- ^ A. W. Brøgger (1943). «Vestfolds oldtidsminner». Universitetets oldsakssamling. Besøkt 22. august 2021.
- ^ Jan Gulliksen (22. september 2009). «Se hva leira skjulte». NRK. Besøkt 24. august 2009. «Nå har arkeologer funnet en brønn som er mellom 1600 og 2000 år gammel, nesten intakt nede i leira. Funnet er gjort ved Hesby på Sem i Tønsberg.»
- ^ Jan Gulliksen (26. august 2010). «Vikinggraver avslører maktkamp». NRK Vestfold. Besøkt 22. august 2021. «Det er slett ikke hver dag man finner spor etter noe som kan tyde på en politisk maktkamp for nærmere 1000 år siden. Ved Hesby gård på Sem utenfor Tønsberg pirkes det nå fram indisier på at noen har slettet vikinggravhauger i et maktpolitisk spill. (...) – På denne tiden ble Jarlsberg og Tønsberg etablert, og en hypotese vi har er at maktpersoner har slettet gravhaugene for å slette minnet om tidligere storheter.»
Eksterne lenker
- «Fra Buskeroa til Semsbyen». Bok av Erling Eriksen fra 1989, om Semsbyens historie
- Historikk i Sem og Slagen bygdebok