Sem hovedgård (Tønsberg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For Sæheim hovedgård i Alversund i Lindås kommune i Hordaland, se Seim hovedgård
For Sem hovedgård i Asker kommune, se Sem hovedgård (Asker)

Koordinater: 59°17′26,556″N 10°23′12,426″Ø Sem hovedgård, også kalt Sem kongsgård, var en gammel kongsgård og lensherreresidens der Jarlsberg hovedgård ligger nå, det vil si 3 km nordvest for Tønsberg i Vestfold. Stedet ble også kalt Sæheim og seinere Konge-Sem.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved sem hovedgård rett nord for Tønsberg by ligger den vesle Sem kirke, en steinkrike reist tidlig på 1100-tallet, antakelig på samme sted som en tidligere kirke av tre må ha stått. For å beskytte mot onde makter har kirken ikke vinduer på nordveggen. I bakgrunnen til høyre skimtes dagens Jarlsberg hovedgård.

Ifølge Snorres Harald Hårfagres saga var Sem gården til Haralds sønn Bjørn Farmann. Bjørn skal ha blitt drept på gården i 927 av broren Eirik Blodøks,[1] og under østfløya på dagens hus finnes det hvelvinger fra middelalderen der Eirik skal ha utført drapet.[trenger referanse] Ifølge tradisjonen ble Bjørn gravlagt i Farmannshaugen, som er en stor gravhaug på gården, men utgravinger har vist at den er mye eldre.

Ifølge sagaen Ågrip (Ágrip af Nóregs konunga sögum) var det på Sem kong Harald Gille utførte jernbyrd rundt 1125 for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt.[2] Haralds senere krav på tronen ble innledningen til borgerkrigstiden i Norge.

Ved Sem kongsgård ble fylkeskirken, dagens Sem kirke, reist tidlig på 1100-tallet. Før bygginga av Tunsbergshus under Håkon Håkonsson var Sem det stedet der kongene på sine reiser omkring i landet har tatt opphold.

Gården ble seinere residens for de kongelige befalingsmennene over Tønsberg len, som fortsatte å drive eiendommen ved hjelp av leilendinger. Den første lensherre en kjenner på Sem kongsgård, var dansken Erik Ugerup (Urup) som fikk kongsgården og Tønsberg len mot avgift fra 1524. I 1547 mistet Ugerup lenet, som blev overtatt av Bent Bille. Han bodde på Sem når han var i Norge, men oppholdt seg ellers mest på sitt gods i Sjælland.

Da kongen i København opprettet Norges andre, og siste, grevskap, Griffenfeldt grevskap, i 1673, overtok Peder Schumacher Griffenfeld Sem hovedgård, som inntil da hadde tilhørt kongemakta. Husa og hagen skal ha vært i svært dårlig forfatning. Greven gav gården navnet Griffenfeldgård som tre år seinere ble omdøpt til Jarlsberg hovedgård. I 1682 brant bygningen på Jarlsberg og nye bygninger av stein ble etter hvert bygd av den nye eieren, den tyske feltmarskalken Gustav Wilhelm Wedel.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Sem kommer av det norrøne gårdsnavnet Sæheim eller Sæeimr som betyr «sjøgården». Navnet ble opprinnelig uttalt sæmm. Ordet sæheim har gitt navn til flere steder i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre, Harald Hårfagres saga, kap. 36
  2. ^ Ágrip af Nóregs konunga sögum, kapittel 50


Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]