Sederslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sederslekten
Libanonseder
Libanonseder
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cedrus
Trew, 1757
Norsk(e) navn: seder
Hører til: furufamilien,
bartrær,
nakenfrøede planter
Antall arter: 4
Habitat: skogdannende i fjellstrøk
Utbredelse: Himalaya, middelhavsområdet
Delgrupper:
Sedertre har god lukt og vakre fargekombinasjoner i trevirket.
Kongler og bar hos atlasseder

Seder (Cedrus) er en slekt av store bartrær i furufamilien.

Trærne er eviggrønne, sambu og 30-40 meter høye, unntaksvis opp til 60 meter, og er ofte omfangsrike med brede, pyramideformede kroner. De har i likhet med lerk to typer skudd, langskudd med spiralstilte nåler og kortskudd med kransstilte nåler. Konglene er opprette, som hos edelgran. Seder kan overleve frostperioder og får fuktighet vinterstid i form av snø, samtidig som de tåler den tørre sommeren i middelhavslandene bedre enn de fleste andre bartrær.

På grunn av treets parfymerte sevjevekst og motstandsdyktighet mot fuktighet og forråtnelse, har det vært svært viktig både som skipstømmer og i trearbeider. I oldtidens Egypt hentet faraoene sedertre i dagens Libanon til bygging av skip og andre konstruksjoner.

Sedertrær vokser høyt i Himalaya (1500–3200 moh.) og i fjell i det sørlige og sørøstlige middelhavsområdet (1000–2200 moh.). Himalayaseder skiller seg ut på flere måter og regnes som søsterarten til de andre. Sederformene i middelhavsområdet ligner mye på hverandre og regnes som én, to eller tre arter i ulike oversikter.

I miocen og pliocen vokste seder lenger mot nord, men i løpet av pleistocen døde slekten ut i Europa. I Italia ser det ut til at seder forsvant under klimaforverringen for mellom 900 000 og 700 000 år siden.[1][2]

Treslaget har hatt stor betydning i Midtøsten, særlig etter at det bredte seg jevnt over østover fjellrekkene Libanon og Taurus – i dagens Libanon, Syria og Tyrkia – etter en midlertidig sterk tilbakegang i yngre dryas (10 900–9600 f.Kr.). Det ble brukt i Salomos tempel i Jerusalem omkring 1000 f.Kr. I det gamle Hellas var også sedertre et skattet treslag.

Ordet seder kommer via latin cedrus fra gresk κέδρος, kédros og ble i antikken brukt både om seder og om arter i einerslekten.[3] Trevirke fra mange andre tresorter kalles også seder, for eksempel hvit seder fra lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), japanseder fra Cryptomeria japonica, virginiaseder fra Juniperus virginiana og spansk seder fra Juniperus oxycedrus. Kubaseder, som brukes i sigarkasser, kommer fra løvtreet Cedrela odorata.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Demet Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years». Review of Palaeobotany and Palynology, 215, s. 1–22. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. ISSN 0034-6667. 
  2. ^ D. Magri (2012). «Quarternary history of Cedrus in Southern Europe». Annali di Botanica (2), s. 57–66. doi:10.4462/annbotrm-10022. ISSN 2239-3129. 
  3. ^ R. Meiggs (1982). Trees and Timber in the Ancient Mediterranean World. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814840-2. 
  4. ^ «Seder – bartre». Store Norske Leksikon. Besøkt 9. januar 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 116–119. ISBN 82-10-01282-7. 
  • A. Farjon (1990). Pinaceae: drawings and descriptions of the genera Abies, Cedrus, Pseudolarix, Keteleeria, Nothotsuga, Tsuga, Cathaya, Pseudotsuga, Larix, and Picea. Königstein: Koeltz Scientific Books. ISBN 3-87429-298-3. 
  • «Cedrus». The Gymnosperm Database. Besøkt 28. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Cedrus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Cedrus – detaljert artsinformasjon