Sederslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sederslekten
Libanonseder
Libanonseder
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cedrus
Trew, 1757
Norsk(e) navn: seder
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Furufamilien
Antall arter: 4
Habitat: skogdannende i fjellstrøk
Utbredelse: Himalaya, middelhavsområdet
Delgrupper:
Sedertre har god lukt og vakre fargekombinasjoner i trevirket.
Kongler og bar hos atlasseder

Seder (Cedrus) er en slekt av store bartrær i furufamilien.

Trærne er eviggrønne, sambu og 30-40 meter høye, unntaksvis opp til 60 meter, og er ofte omfangsrike med brede, pyramideformede kroner. De har i likhet med lerk to typer skudd, langskudd med spiralstilte nåler og kortskudd med kransstilte nåler. Konglene er opprette, som hos edelgran. Seder kan overleve frostperioder og får fuktighet vinterstid i form av snø, samtidig som de tåler den tørre sommeren i middelhavslandene bedre enn de fleste andre bartrær.

På grunn av treets parfymerte sevjevekst og motstandsdyktighet mot fuktighet og forråtnelse, har det vært svært viktig både som skipstømmer og i trearbeider. I oldtidens Egypt hentet faraoene sedertre i dagens Libanon til bygging av skip og andre konstruksjoner.

Sedertrær vokser høyt i Himalaya (1500–3200 moh.) og i fjell i det sørlige og sørøstlige middelhavsområdet (1000–2200 moh.). Himalayaseder skiller seg ut på flere måter og regnes som søsterarten til de andre. Sederformene i middelhavsområdet ligner mye på hverandre og regnes som én, to eller tre arter i ulike oversikter.

Sederslekten har sannsynligvis oppstått lenger nord enn dagens utbredelse. Sikre fossiler er kjent fra oligocen i vestlige Kasakhstan, miocen i Sørvest-Europa, pliocen i Sørøst-Europa og tidlig pleistocen i Ahaggar-fjellene i sentrale Sahara. Fossil ved fra paleocen er funnet på Kamtsjatka.[1] I Sør-Frankrike døde seder ut ved overgangen mellom pliocen og pleistocen for 2,6 millioner år siden. I Italia ser det ut til at seder forsvant under klimaforverringen for mellom 900 000 og 700 000 år siden, mens den overlevde litt lenger i Hellas.[2]

Meningene om når seder døde ut på Den iberiske halvøy er delte. Donatella Magri mener at seder mest sannsynlig døde ut ved overgangen mellom pliocen og pleistocen og at funn av pollen i yngre avsetninger skyldes langtransport fra Nord-Afrika.[2] Spanske forskere mener derimot at en ikke kan utelukke at seder overlevde til siste istid og kanskje enda lenger.[3][4]

Treslaget har hatt stor betydning i Midtøsten, særlig etter at det bredte seg jevnt over østover fjellrekkene Libanon og Taurus – i dagens Libanon, Syria og Tyrkia – etter en midlertidig sterk tilbakegang i yngre dryas (10 900–9600 f.Kr.). Det ble brukt i Salomos tempel i Jerusalem omkring 1000 f.Kr. I det gamle Hellas var også sedertre et skattet treslag.

Ordet seder kommer via latin cedrus fra gresk κέδρος, kédros og ble i antikken brukt både om seder og om arter i einerslekten.[5] Trevirke fra mange andre tresorter kalles også seder, for eksempel hvit seder fra lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), japanseder fra Cryptomeria japonica, virginiaseder fra Juniperus virginiana og spansk seder fra Juniperus oxycedrus. Kubaseder, som brukes i sigarkasser, kommer fra løvtreet Cedrela odorata.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cai-Yuan Qiao m.fl. (2007). «Phylogeny and biogeography of Cedrus (Pinaceae) inferred from sequences of seven paternal chloroplast and maternal mitochondrial DNA regions». Annals of Botany, 100 (3), s. 573–580. ISSN 1095-8290. PMC 2533594. 
  2. ^ a b D. Magri (2012). «Quarternary history of Cedrus in Southern Europe». Annali di Botanica (2), s. 57–66. doi:10.4462/annbotrm-10022. ISSN 2239-3129. 
  3. ^ Postigo, J.M. m.fl. (2010). «Patterns of extinction and persistence of Arctotertiary flora in Iberia during the Quaternary». Review of Palaeobotany and Palynology, 162 (3), s. 416–426. doi:10.1016/j.revpalbo.2010.02.015. ISSN 0034-6667. 
  4. ^ P. González-Sampériz m.fl. (2010). «Steppes, savannahs, forests and phytodiversity reservoirs during the Pleistocene in the Iberian Peninsula». Review of Palaeobotany and Palynology, 162 (3), s. 427–457. doi:10.1016/j.revpalbo.2010.03.009. ISSN 0034-6667. 
  5. ^ R. Meiggs (1982). Trees and Timber in the Ancient Mediterranean World. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814840-2. 
  6. ^ «Seder – bartre». Store norske leksikon. Besøkt 9. januar 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 116–119. ISBN 82-10-01282-7. 
  • A. Farjon (1990). Pinaceae: drawings and descriptions of the genera Abies, Cedrus, Pseudolarix, Keteleeria, Nothotsuga, Tsuga, Cathaya, Pseudotsuga, Larix, and Picea. Königstein: Koeltz Scientific Books. ISBN 3-87429-298-3. 
  • «Cedrus». The Gymnosperm Database. Besøkt 28. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]