Virginiaeiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Virginiaeiner
Virginiaeiner
Vitenskapelig(e)
navn
:
Juniperus virginiana
Norsk(e) navn: virginiaeiner
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Sypressfamilien
Slekt: Juniperus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat:
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for virginiaeiner
var. virginiana (grønn),
var. silicicola (rød)

Virginiaeiner (Juniperus virginiana), i Storbritannia kalt «Pencil Cedar», i USA kalt «Eastern Redcedar» eller «Red Juniper» (lakota: Chansha = «redwood»), er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det østlige Nord-Amerika i hele området fra Quebec til Mexico, og Great Plains. Lengre vest avløses den av slektningen Juniperus scopulorum.

Arten er oppreist og tettvokst, har strimlete rød-brun bark, og er 5-27 meter høy og. Grenene står ut eller litt oppover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–4 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange, og sitter alltid i par. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6-8 måneder, i Europa etter 12 måneder, til et 3–7 mm stort bær, gråblått eller purbur-blått med hvitt vokslag, og 1-4 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Lukten er såpe-aktig. Hannkonglene er 2–3 mm store og sprer sitt pollen fra nyttår til februar-mars. Den antas å kunne bli 800 år gammel.

Variantene omfatter og kultivarer:

  • Juniperus virginiana var. virginiana. Vokser i Ontario, Dakota og Nordstatene end til Texas og det nordlige Florida, barken er rød-brun.
  • Juniperus virginiana var. silicicola. Vokser i Sørstatene fra Texas til Nord-Carolina og Florida. Frøkonglene er bare 3–4 mm store, barken er oransje-brun.
  • Juniperus virginiana 'Canaertii'. Et tett, søyleformet mørkegrønt tre, bare skjellaktige blader, purpurrøde bær.

Juniperus virginiana var. virginiana er det mest utbredte bartreet i østlige USA. Den danner rene bestander, eller kan vokse sammen med furuarter, rødeik, kviteik, hickory og svartvalnøtt. Den er en pionerplante som raskt invaderer forlatt dyrket mark. På god jord kan Diospyros virginiana og sassafras invadere sammen med virginiaeiner og av og til utkonkurrere den.

Juniperus virginiana var. silicicola vokser ytterst på kystslettene. Her danner den skog der den er den dominerende arten. Andre trær er Quercus virginiana, Sabal palmetto, oksemagnolia, Persea borbonia og amerikakristtorn. I undervegetasjonen finnes blant annet Morella cerifera, Cartrema americana, Callicarpa americana og Smilax.

Mange lokale bønder forsøker å utrydde virginiaeiner, ikke minst fordi de lett tar fyr og får skylden for skogbranner. Treverket er svært motstandsdyktig mot forråtnelse, og brukes derfor hyppig som gjerdestolper. Trevirket er aromatisk, og den har vært mye brukt i blyanter og møbler. Bærene brukes som tilsetningsstoff ved produksjon av gin og i nyre-medisin.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]