Sarah Bernhardt

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sarah Bernhardt
FødtRosine Bernardt, Henriette-Marie-Sarah Bernardt, Sara Marie Henriette Bernhardt
23. okt. 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6][7][8]
Død26. mars 1923[9][10][6]Rediger på Wikidata (78 år)
Paris[11][6][8]
17. arrondissement[9]
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller, danser, skribent, skuespiller Rediger på Wikidata
Embete
  • Sociétaire de la Comédie-Française (1875–1880) Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatoire national supérieur d’art dramatique
EktefelleJacques Damala (1882–1889)
Partner(e)Samuel Pozzi
FarEdouard Bernhardt[12]
MorJudith-Julie Bernardt
SøskenJeanne Bernhardt
BarnMaurice Bernhardt
NasjonalitetFrankrike[13]
GravlagtPère Lachaise
Grave of Bernhardt
UtmerkelserOffiser av Æreslegionen (1921–)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[14]
Signatur
Sarah Bernhardts signatur
Sarah Bernhardt på Commons
Sarah Bernhardt omkring 1860, Fotografi av Nadar.

Sarah Bernhardt (født 22. oktober 1844[15] i Paris, død 26. mars 1923 samme sted) var en fransk skuespillerinne, ofte omtalt som «historiens mest berømte skuespillerinne».[16] Bernhardt ble berømt på Europas teaterscener i 1870-årene, og var sterkt etterspurt både i Europa og i USA. Hun utviklet et omdømme som en seriøs dramatiker og fikk tilnavnet «The Divine Sarah» – Den guddommelige Sarah.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt i rollen som dronning i Victor Hugos skuespill Ruy Blas.

Hun ble født i Paris som Sara-Marie-Henriette Rosine Bernardt, datter av Julie Bernardt. Hun la senere til bokstaven «H» til både fornavnet og etternavnet, og oppga at hennes far het Édouard Bernardt. I virkeligheten var dette navnet til hennes mors bror, og sannsynligvis oppga hun feil navn for å skjule at hennes far var ukjent. Hennes bestefar, Moritz Bernardt, var en jødisk handelsmann i Amsterdam. Sannsynligvis ble også Sarah Bernhardts mor født i Amsterdam.

Grunnen til at mye om hennes liv er ukjent, er sannsynligvis at hun ikke ønsket å fortelle om sin barndom og oppvekst, og var vant til livet som historieforteller. Hun tok en ny identitet som fransk borger for å bli skuespiller. Det er antatt at hun som helt ung forsørget seg ved å kombinere karrieren som skuespiller med å være kurtisane. På denne tiden var begge deler betraktet som temmelig skandaløst.

Da Sara(h) var syv år gammel sendte moren henne avgårde til en kostskole for unge damer; skolen lå i forstaden Aubreuil utenfor Paris. Det var Sarahs fars familie som betalte skoleutgiftene. På denne skolen stod hun for første gang på en scene, i rollen som Alvedronningen i stykket Clothilde. Tre år senere hadde moren blitt en av Paris' fremste kurtisaner, med generaler, politikere, bankdirektører og forfattere i omgangskretsen, Keiser Napoleon IIIs halvbror, Charles Auguste Louis Joseph, duc de Morny, var en av morens beskyttere, og han sørget for at tiåringen Sarah ble tatt opp ved en eksklusiv klosterskole i nærheten av Versailles. På denne skolen fikk hun også anledning til å stå på scenen; hun var erkeengelen Rafael i et skuespill kalt Tobias og engelen. Hun erklærte på denne tiden at hun ville bli nonne, men like fullt brøt hun flere ganger med klosterskolens regler. Blant annet ble hun straffet for å ha begått en blasfemisk handling etter å ha arrangert en kristen begravelse for en firfisle hun hadde holdt som kjæledyr.[17]

I 1859 fikk Sarah beskjeden om at hennes far var død i USA. Moren kalte sammen til familieråd, og greven av Morny deltok i familierådet. Han foreslo at Sarah skulle bli skuespiller, men Sarah vegret seg - i sin selvbiografi Ma Double Vie hevdet hun at tanken skremte henne, fordi hun aldri hadde satt sine ben i et teater.[18] Morny sørget likevel for at hun fikk prøvespille på teateret Comédie Francaise.[18]

Scenekarriere[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt i juni 1877, fotografert i løpet av et besøk til Boston, Massachusetts.

Bernhardts scenekarriere begynte i 1862 mens hun var elev ved Comédie-Française, det fremste teateret i Frankrike. Imidlertid passet det ikke for henne så hun gjorde ikke noen stor suksess ved konservatoriet, og sluttet etter sigende for å bli kurtisane i 1865, men bare noen få år senere var hun i gang med å skape sin egen eventyrlige karriere. Hun gjorde seg kjent på de europeiske teaterscenene i løpet av 1870-tallet og ble snart etterspurt over hele Europa og i New York.[19]

Hun utviklet et omdømme som seriøs dramatisk skuespiller og fikk tilnavnet «The Divine Sarah» – Den guddommelige Sarah, og var uten tvil den mest berømte kvinnelige skuespilleren på 1800-tallet.[20] Hun reiste faktisk også til Cuba og spilte i Sauto-teateret i Matanzas i 1888. Hun ga privatundervisning til mange unge kvinner i skuespillerkunsten, blant annet skuespilleren og kurtisanen Liane de Pougy.

Annen kunst og innspillinger[rediger | rediger kilde]

Selvportrett

‎

Selv om Bernhardt hovedsakelig var teaterskuespiller, var hun en av de første skuespillerne som gjorde lydinnspillinger. Hun gjorde flere lydopptak med berømte dialoger fra ulike teaterproduksjoner. En av de tidligste var en lesning fra Phèdre (Fedra) av Jean Racine i Thomas Edisons hjem under et besøk i New York på 1880-tallet. Hun hadde også en stor interesse for billedkunst, maleri og skulptur, og sto modell for Antonio de La Gándara,. Hun utga selv en rekke bøker og skuespill, malte og laget skulpturer. Hun stilte ut et to meter høyt oljemaleri med tittelen Den unge kvinnen og Døden på Parissalongen i 1878[17], men var ellers mer opptatt av å utvikle seg som skulptør.[17][21] I årene 1874-1886 viste hun årlig skulpturer på Parissalongen.[21] Hun hadde også skulpturutstillinger i London, New York og Philadelphia. Dessuten ble skulpturer fra Sarah Bernhardts hånd vist på verdensutstillingene i Chicago i 1893 og i Paris i 1900.[21]

I sin samtid hadde Bernhardt stor innflytelse på grand opéra, en innflytelse som er merkbar den dag i dag. Eksempelvis inneholder operaen Tosca en av operaens mest oppsiktsvekkende heltinner. Denne operaen var basert på et skuespill skrevet for Bernhardt.

I 1914 ble Bernhardt tildelt den franske Æreslegionen.[22]

Privatlivet[rediger | rediger kilde]

Tåpen og Døden, en skulptur i bronse gjort av Sarah Bernhardt og som avbilder figuren Triboulet i Victor Hugos Le roi s'amuse.

Bernhardt hadde et forhold til en belgisk adelsmann, Charles-Joseph Eugène Henri, prins av Ligne, som hun fikk sitt eneste barn med. Sønnen Maurice Bernhardt ble født i 1864. Han giftet seg med en polsk prinsesse, Maria Jablonowska. Senere hadde hun andre nære venner, blant annet flere kunstnere, mest kjent var Gustave Doré og Georges Clarin, og skuespillerne Mounet-Sully og Lou Tellegen, foruten den berømte franske forfatteren Victor Hugo. Alphonse Mucha baserte flere av sine ikoniske kunstverker i stilen art nouveau på hennes skikkelse. Hennes vennskap med Louise Abbéma, en fransk impresjonistmaler som var 14 år eldre enn henne, var så nært og lidenskapelig at det ryktes at de to kvinnene var elskere.

Hun giftet seg senere med den greskfødte skuespilleren Aristides Damala, kjent i Frankrike under sitt scenenavn Jacques Damala. Bryllupet foregikk i London i 1882, og ekteskapet varte formelt sett fram til Damalas død i 1889; han var da kun 34 år gammel. I realiteten hadde imidlertid ekteskapet kollapset lenge før, på grunn av Damalas avhengighet av morfin. I løpet av ekteskapets siste år ble det sagt at Bernhardt var involvert i en affære med prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia.[23]

Bernhardt var ikke kjent som noen religiøs eller from person, og utbrøt en gang: «Jeg be? Aldri! Jeg er ateist!».[24] Hun hadde imidlertid blitt døpt i den romersk-katolske kirken, og mottok således den siste olje av kirken kort tid før sin død.[25]

Stumfilmkarriere[rediger | rediger kilde]

Bernhardt var en av de første kvinnelige skuespillere som opptrådte i stumfilm; filmdebuten skjedde imidlertid i en mannsrolle som Hamlet. Filmen het Le Duel d'Hamlet, kom i 1900 og varte i to minutter. Teknisk sett var det ikke en stumfilm, da den ble fulgt av en Edison-sylinder med lydeffekter.[26] Hun hadde deretter hovedrollen i åtte filmer, foruten i to selvbiografiske filmer. Den ene av de to selvbiografiske filmene het Sarah Bernhardt à Belle-Isle (1912), og var en film om hennes private dagligliv hjemme.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt i 1910 av Henry Walter Burnett.
Bernhardts grav i Père Lachaise i Paris.

I 1905 pådro hun seg en skade på scenen under framføringen av La Tosca, et skuespill i fem akter av Victorien Sardou. Ulykken skjedde på scenen i Rio de Janeiro, i løpet av finalen som krevde at hun hoppet fra en høy mur. Hun falt og skadet kneet. Benet grodde aldri skikkelig, og i 1915 fikk hun koldbrann og måtte amputere den høyre foten. Hun måtte sitte i rullestol i flere måneder etter amputasjonen. Etter sigende skal hun avslått et tilbud på 10 000 dollar fra en tvilsom mann i underholdningsbransjen, for å vise fram den amputerte foten som en medisinsk kuriositet.[27] Til tross for skaden fortsatte hun sin karriere på scenen. Den alminnelige oppfatning om at hun brukte en protese av tre medførte ikke riktighet – hun hadde riktignok forsøkt, men likte ikke treprotesen. Hun gjennomførte en suksessfull turné i USA i 1915, og da hun kom tilbake til Frankrike opptrådte hun i sine egne teaterproduksjoner bortimot kontinuerlig fram til hun døde. Blant hennes senere suksesser var Daniel (1920), La Gloire (1921), og Régine Armand (1922). På grunn av sitt handicap var hun ikke lenger i stand til å bevege seg rundt på scenen når hun opptrådte, men sjarmen i stemmen hennes, som hadde endret seg lite i løpet av årene, sikret henne nye teatertriumfer.[trenger referanse]

Den 26. mars 1923 døde Bernhardt av urinforgiftning hos sin sønn Maurice. Hun ble gravlagt i gravlund Père Lachaise i Paris.[28]

Annet[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt har en stjerne på Hollywood Walk of Fame på fortauet utenfor bygningen med adresse 1751 Vine Street.

Hun har fått en konditorkake oppkalt etter seg; kaken har marsipanbasert bunn, er toppet med smørkrem og overtrukket med sjokolade. Sarah Bernhard-kakene (uten etternavnets T til slutt) fikk dette navnet av en dansk konditor.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Sarah Bernhardt», RKD kunstner-ID 209830[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, besøkt 20. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica, global.britannica.com, besøkt 25. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13950, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ famousdude.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бернар Сара, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b dødsattest[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 89240, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ walkoffame.com, besøkt 11. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Hun ble døpt i 1857 da hun var rundt 12 år gammel, men nedtegnelsene mangler. En fødselsdato er tatt fra en fødselsattest gjort da hun var 12 år er ikke troverdig som hovedkilde, og kan kun bli benyttet for å støtte eller avkrefte andre bevis. I The Art of High Drama blir det beskrevet «et ikke identifisert avisutklipp» i Bibliothèque de la Comédie Francaise i Paris, som omfatter av en kopi av en dåpsattest som forteller at Bernhardt ble født 25. september 1844. Det har blitt hevdet at «Bernhardt feiret sin fødselsdag den 23. oktober», skjønt dette har ikke blitt bekreftet. Hennes selvbiografi fra 1907, Ma double vie (Mitt dobbeltliv) har ingen referanse til hennes fødselsdato.
  16. ^ Gottlieb, Robert. ««The Drama of Sarah Bernhardt»». Besøkt 12. april 2008. 
  17. ^ a b c Tierchant, Hélène (2009). Sarah Bernhardt- Madame Quand même. Paris: SW Télémaque. ISBN 978-2-7533-0092-7. 
  18. ^ a b Bernhardt, Sarah (2000). Ma double vie. Paris: Libretto. ISBN 978-2-7529-0750-9. 
  19. ^ Sarah Bernhardt hos Internet Broadway Database
  20. ^ Golden, Eve. «From Stage to Screen: The Film Career of Sarah Bernhardt»
  21. ^ a b c «Sarah Bernhardt | National Museum of Women in the Arts». nmwa.org (engelsk). Besøkt 15. juli 2018. 
  22. ^ Artikkel for Sarah Bernhardt hos Britannica Concise Encyclopedia
  23. ^ «Edward VII biography»
  24. ^ «Positive Atheism’s Big List of Quotations: Sarah Bernhardt»
  25. ^ Sarah Bernhardt in the Theatre of Films and Sound Recordings, av David W. Menefee, McFarland & Company, Inc, 2003
  26. ^ «Filming Shakespeare With And Without Words In Settings Familiar And Unfamiliar» Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  27. ^ P.T. Barnum blir ofte sitert som den som kom med tilbudet, men det er en umulighet da han døde i 1891.
  28. ^ Sarah Bernhardt hos nettstedet Find A Grave

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lorcey, Jacques: Sarah Bernhardt, l'art et la vie, Paris : Éditions Séguier, 2005. 160 side og med et forord av d'Alain Feydeau. ISBN 2-84049-417-5.
  • Menefee, David W.: Sarah Bernhardt in the Theater of Films and Sound Recordings. North Carolina: McFarland, 2003.
  • Menefee, David W.: The First Female Stars: Women of the Silent Era. Connecticut: Praeger, 2004.
  • Skinner, Cornelia Otis: Madame Sarah. Paragon House, 1966.

Utvalgte roller[rediger | rediger kilde]

Sarah Bernhardt som Hamlet, ca. 1880-1885.
Sarah Bernhardt, i et portrett, 1890-tallet.
  • 1862: Racine's Iphigénie i tittelrollen, henes debut.
  • 1862: Eugène Scribes Valérie
  • 1862: Molières Les Femmes Savantes
  • 1864: Labiche & Deslandes, Un Mari qui Lance sa Femme
  • 1866: T & H Cognards La Biche aux Bois
  • 1866: Racines Phèdre (as Aricie)
  • 1866: Pierre de Marivaux' Le Jeu de l'Amour et du Hasard (som Silvia)
  • 1867: Molières Les Femmes Savantes (som Armande)
  • 1867: George Sands Le Marquis de Villemer
  • 1867: Georges Sands "François le Champi" (som Mariette)
  • 1868: Dumas père Kean (som Anna Damby)
  • 1869: Coppées La Passant, som en mannlige trubadur (Zanetto); hennes første betydelige scenesuksess
  • 1870: George Sands L'Autre
  • 1871: Theuriets Jeanne-Marie
  • 1871: Coppées Fais ce que Dois
  • 1871: Foussier & Edmond: La Baronne
  • 1872: Bouilhets Mademoiselle Aïssé
  • 1872: Hugos Ruy Blas (som Doña Maira de Neubourg, Dronning av Spania)
  • 1872: Dumas père: Mademoiselle de Belle-Isle (as Gabrielle)
  • 1872: Racines Britannicus (som Junie)
  • 1872: Beaumarchaiss Le Mariage de Figaro
  • 1872: Sandeaus Mademoiselle de la Seiglière
  • 1873: Feuillets Dalila (som prinsesse Falconieri)
  • 1873: Ferriers Chez l'Avocat
  • 1873: Racines Andromaque
  • 1873: Racines Phèdre (som Aricie)
  • 1873: Feuillets Le Sphinx
  • 1874: Voltaires Zaire
  • 1874: Racines Phèdre (som Phèdre)
  • 1875: Borniers La Fille de Roland
    • Dumas fils' L'Étrangère (som Mrs. Clarkson)
    • Parodis Rome Vaincue
  • 1877: Hugos Hernani (som Doña Sol)
  • 1879: Racines Phèdre (som Phèdre)
  • 1880: Émile Augiers L'Aventurière
  • 1880: Legouvé & Scribes Adrienne Lecouvreur
  • 1880: Meilhac & Halévys Froufrou
  • 1880: Dumas fils' La Dame aux Camélias (som Maguerite)
  • 1882: Sardous Fédora
    • Sardous Théodora (som Theodora, Empress of Byzantium)
  • 1887 : La Tosca av Victorien Sardou
    • Dumas fils' La Princesse Georges
  • 1890: Sardous Cléopâtre, som Cleopatra
  • 1893: Lemaîtres Les Rois
  • 1894: Sardous Gismonda
  • 1895: Molières Amphytrion
  • 1895: Magda(oversettelse av Sudermanns Heimat)
  • 1896: La Dame aux Camélias
  • 1896: Mussets Lorenzaccio (som Lorenzino de' Medici)
  • 1897: Sardous Spiritisme
  • 1897: Rostands La Samaritaine
  • 1898: Catulle Mendès Medée
  • 1898: La Dame aux Camélias (som Marguerite Gautier)
  • 1899: Shakespeares Hamlet (som Hamlet)
    • Shakespeares Antonius og Kleopatra (som Cleopatra)
    • Shakespeares Macbeth (som Lady Macbeth) (på fransk)
    • Richepins Pierrot Assassin (som Pierrot)
  • 1900: Rostands L'Aiglon som L'Aiglon
  • 1903: Sardous La Sorcière
  • 1904: Maeterlincks Pelléas et Mélisande (som Pelléas)
  • 1906: Ibsens Fruen fra havet
  • 1906: Mendès' La Vierge d'Avila (som Saint Theresa)
  • 1911: Moreaus Queen Elizabeth (som dronning Elizabeth)
  • 1913: Bernards Jeanne Doré (som Jeanne Doré)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Sarah Bernhardt – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sarah_Bernhardt&oldid=24233806»