Hopp til innhold

Victorien Sardou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Victorien Sardou
FødtVictorien Léandre Sardou
5. sep. 1831[1][2][3]Rediger på Wikidata
tidligere 9. arrondissement i Paris[4][2][5]
Død8. nov. 1908[6][7][2][8]Rediger på Wikidata (77 år)
Paris (Den tredje franske republikk)[9][5]
Marly-le-Roi[2]
BeskjeftigelseSkribent,[10][11][12][13] dramaturg,[11] librettist,[13] dramatiker[13]
Embete
  • Stol nr. 9 i Académie française (1877–1908)
  • Mayor of Marly-le-Roi (1870–1871)
  • styreleder (Académie des sciences morales, des lettres et des arts de Versailles) Rediger på Wikidata
FarAntoine Léandre Sardou
MorEveline Viard
BarnPierre Sardou
Geneviève Sardou
NasjonalitetFrankrike
GravlagtMarly-le-Roi
MorsmålFransk
SpråkFransk[14][15]
Medlem av
  • Académie française (1877–1908; erstatter: Joseph Autran, erstattet av: Marcel Prévost)[16]
  • Commission of antiquities and arts of Seine-et-Oise (1881–1908)[17]
  • Commission du vieux Paris
  • Société de l'histoire de Paris et de l'Île-de-France
  • Société des auteurs et compositeurs dramatiques
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen
PseudonymJules Pélissié
IMDbIMDb
Signatur
Victorien Sardous signatur
Victorien Sardou på Commons

Victorien Sardou (1831–1908) var en fransk dramatiker og forfatter.[18]

Sardou skrev historiske dramaer, komedier og libretti for operaer og operetter. I 1877 ble han medlem av Académie française. Han er i dag best husket for hans utvikling, ved siden av Eugène Scribe, av det velgjorte skuespill.[19] Han skrev flere skuespill som ble omformet til populære operaer på 1800-tallet, slike som hans drama La Tosca som førte til Giacomo Puccinis opera av samme navn (1900), og Fedora av Umberto Giordano, et verk som også gjorde fedorahatten populær.[20]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Den irske dramatikeren og litteraturkritikeren George Bernard Shaw sa om La Tosca ved dens premiere: «Such an empty-headed ghost of a shocker... Oh, if it had but been an opera!» («Slikt et tomhjernet spøkelse av en røverroman... Å, hadde den enda blitt gjort til en opera»).[21] Han kom også opp med det nedsettende og avvisende betegnelsen «sardoodledom» i en omtale av Sardous skuespill i Saturday Review for den 1. juni 1895. Shaw mente at Sardous utarbeidede dramatiske maskineri var falleferdig og knirkete, og at hans drama generelt var tomme for tanker. Sardous råd til unge dramatikere om hvordan å bli suksessfull var å «torturere kvinner» som en del av oppbyggingen av ethvert skuespill. Det var et råd som Alfred Hitchcock likte å sitere.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ fødselsattest, side(r) 33, archives.paris.fr, besøkt 20. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 82, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ The Internet Movie Database, besøkt 25. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сарду Викторьен, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118794566, besøkt 21. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ La France savante, oppført som Victorien Léandre dit Jules Pélissié Sardou, CTHS person-ID 102121, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ GeneaStar, GeneaStar person-ID sardouv0[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  11. 1 2 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 82, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
  12. ↑ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
  13. 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118794566, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  14. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11923708p, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  15. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 90036579, Wikidata Q16744133
  16. ↑ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID victorien-sardou, besøkt 31. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ gallica.bnf.fr, besøkt 13. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ «Sardou, Victorien». Who's Who, 59 1907. A. & C. Black, s. 1556.
  19. ↑ McCormick, John (1998): «Sardou, Victorien» i: The Cambridge Guide to Theatre. Red. Martin Banham. Cambridge: Cambridge UP. ISBN 0-521-43437-8. s. 964.
  20. ↑ Encarta Dictionary, Microsoft Encarta Premium Suite 2004.
  21. ↑ «Tosca: The Genesis of the Opera». Arkivert fra originalen 3. januar 2017. Besøkt 9. mai 2014.
  22. ↑ Haeffner, Nicholas (2005): Alfred Hitchcock, Pearson Education, s. 67

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Roosevelt, Blanche (2009): Victorien Sardou, BiblioLife, ISBN 1-110-54130-9
  • Stanton, Stephen Sadler (1990): Camille and Other Plays: A Peculiar Position; The Glass of Water; La Dame aux Camelias; Olympe's Marriage; A Scrap of Paper, Hill and Wang, ISBN 0-8090-0706-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Victorien_Sardou&oldid=25527808»