Hopp til innhold

Alexandre Dumas den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For Alexandre Dumas den eldre, se Alexandre Dumas
Alexandre Dumas den yngre
Født27. juli 1824[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
tidligere 2. arrondissement i Paris
Død27. nov. 1895[1][5][2][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Marly-le-Roi[6][2][7][8]
BeskjeftigelseSkribent,[9][10][11] dramatiker, dramaturg[12]
Embete
  • Seat 2 of the Académie française (1874–1895) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Chaptal
Lycée Condorcet
EktefelleNadezhda Ivanovna Knorring Narychkine Dumas
Partner(e)Madeleine Lemaire
FarAlexandre Dumas[2][13][14][15]
MorCatherine Laure Labay[2]
SøskenHenry Bauër
Marie Alexandrine Dumas
Micaëlla-Clélie-Josepha-Élisabeth Cordier
BarnColette Dumas
Jeannine d'Hauterive
NasjonalitetFransk
GravlagtCimetière de Montmartre[2][16]
MorsmålFransk
SpråkFransk[17][18]
Medlem avAcadémie française (1874–1895; erstatter: Pierre-Antoine Lebrun, erstattet av: André Theuriet)[19][14]
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen (1888)[20]
Offiser av Æreslegionen (1867)[20]
Ridder av Æreslegionen (1857)[20]
Storoffiser av Æreslegionen (1894)[20]
SjangerHistorisk litteratur
Debuterte1847
Aktive år1847–
Viktige verkKameliadamen
IMDbIMDb
Signatur
Alexandre Dumas den yngres signatur
Alexandre Dumas den yngre på Commons

Alexandre Dumas d.y. (fransk: fils) (født 27. juli 1824, død 27. november 1895)[21] var sønn av forfatteren Alexandre Dumas den eldre (d.e.), père, og fulgte i hans fotspor ved å bli en feiret fransk forfatter av romaner og skuespill.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Moralist

[rediger | rediger kilde]

Alexandre Dumas den yngre ble født utenfor ekteskap i Paris, som (illegitim) sønn av kjolemakeren Marie-Catherine Labay og forfatteren Alexandre Dumas. I 1831 ble han likevel anerkjent legalt av sin far som også sørget for at han fikk den beste utdannelse på Institution Goubaux og Collége Bourbon.

Datidens lovverk gjorde det mulig for Dumas d.e. å ta sønnen fra moren, og hennes smerte som følge av dette, som sønnen arvet, inspirerte Dumas d.y. til å skrive om tragiske kvinneskikkelser. I bortimot alt han skrev vektla han moralske aspekter. I skuespillet Le Fils naturel (Den naturlige [uekte] sønn) utvikler han tanken om at hvis en mann setter et uekte barn til verden, har han en plikt til å gjøre barnet legitimt (ekte) og i tillegg gifte seg med moren.

I tillegg til å bære byrdene ved å være født utenfor ekteskap, var faren delvis av farget opprinnelse. På skolen ble Dumas d.y. stadig utsatt for rasisme og mobbet av sine klassekamerater. Barndomsopplevelsene hadde en dyp innflytelse på hans tanker, oppførsel og forfatterskap.

Kameliadamen i virkeligheten og som fiksjon

[rediger | rediger kilde]
Byste av Dumas d.y. av Jean-Baptiste Carpeaux, Orsay Museum

I 1844 flyttet han til Saint-Germain-en-Laye for å leve med sin far. Der traff han Marie Duplessis, en ung kurtisane (en slags luksus-prostituert) som skulle bli inspirasjon til hans romantiske roman La dame aux camélias (Kameliadamen) i 1848. Dumas ga Duplessis penger for at hun skulle kunne opprettholde sin luksuriøse livsstil; hun døde ganske ung av tuberkulose. Etter hennes død kjøpte Dumas tilbake sine egne kjærlighetsbrev skrevet til henne og begynte arbeidet med det som skulle bli en av tidenes største kjærlighetshistorier, og dens store patos og tragisk storhet har kanskje ikke tålt tidens tann i samme grad som farens lette spenningsromaner.

Den tragiske fortellingen om den tuberkuløse unge elskerinnen ble først utgitt som roman i 1848. Senere utviklet han historien videre til et teaterstykke, som også fikk tittelen Kameliadamen (engelsk: Camille), og som ble forelegg for Giuseppe Verdis opera La traviata i 1853.

Kameliadamen forteller historien om den vakre Marguerite som lever et luksusliv i Paris betalt av rike menn, i en verden hvor det eneste som er forbudt er ekte følelser. Dramaet inntreffer når den vakre kurtisanen forelsker seg i den unge Armand, og elsker ham så dypt og rent at hun gir avkall på prostitusjonen for å leve et rolig liv på landet med Armand. Kameliadamen er blitt et av tidenes store romantiske ikoner. På film har hovedrollen blitt spilt av blant andre Greta Garbo; på teaterscenen har blant andre Vivien Leigh fremstilt Marguerite. Liv Bernhoft Osa er blant dem som har spilt denne rollen i Norge. På filmlerretet har blant andre Rudolph Valentino spilt hovedrollen som Armand.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

I 1864 giftet Alexandre Dumas d.y. seg med Nadeja Naryschkine som han fikk en datter med. Etter at hans første kone døde giftet han seg med Henriette Régnier.

I løpet av sitt liv skrev Dumas d.y. tolv andre romaner og flere skuespill. I 1867 ble hans roman L'affaire Clemenceau (Affæren Clemenceau) utgitt. Den hadde klare selvbiografiske trekk som med mye av det han skrev. Den karakteriseres til å være blant hans beste utgivelser.

I 1874 ble han medlem av Académie française (Det franske akademi) og i 1894 ble han utmerket med Æreslegionen.

Alexandre Dumas d.y. døde ved Marly-le-Roi, Yvelines, den 27. november 1895 og ble begravd på Cimetière de Montmartre i Paris.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Romaner og noveller (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1846–1847: Aventures de quatre femmes et d’un perroquet
  • 1848: Césarine
  • 1848: La dame aux camélias (Kameliadamen)
  • 1849: Le Docteur Servan
  • 1849: Antonine
  • 1849: Le Roman d’une femme
  • 1849–1851: Les Quatre Restaurations – en serie historiske romaner som ble trykket som føljetonger i La Gazette de France under titlene Tristan le Roux, Henri de Navarre og Les Deux Frondes
  • 1850: Tristan le Roux
  • 1850: Trois Hommes forts
  • 1851: Diane de Lys
  • 1852: Le Régent Mustel
  • 1853: Contes et Nouvelles
  • 1853: La Dame aux perles
  • 1866: L'Affaire Clemenceau, Mémoire de l'accusé

Skuespill (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1848: Atala
  • 1852: La dame aux camélias
  • 1853: Diane de Lys
  • 1855: Le Bijou de la reine
  • 1855: Le Demi-monde
  • 1857: La Question d'argent
  • 1858: Le Fils naturel
  • 1859: Un Père prodigue
  • 1859: Un Mariage dans un chapeau
  • 1864: L'Ami des femmes
  • 1865: Le Supplice d'une femme
  • 1866: Heloise Paranquet
  • 1867: Les Idees de Madame Aubray
  • 1869: Le Filleul de Pompignac
  • 1871: Une Visite de noces
  • 1871: La Princesse Georges
  • 1873: La Femme de Claude
  • 1873: Monsieur Alphonse
  • 1876: L'Étrangère
  • 1876: Les Danicheff
  • 1876: La Comtesse Romani
  • 1881: La Princesse de Bagdad
  • 1885: Denise
  • 1887: Francillon
  • La Route de Thebes (uferdig)

Opera

[rediger | rediger kilde]

Verdis opera La traviata bygger på Dumas' La dame aux camélias.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f www.blackpast.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 2654, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexandre Dumas, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1482, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дюма Александр (Дюма-сын), besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1482, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  10. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 2654, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  11. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  12. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1482, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  13. ^ ЭСБЕ / Дюма-сын, Александр[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ EB-11 / Dumas, Alexandre (fils)[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 3454[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11901062n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  18. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 14553187, Wikidata Q16744133 
  19. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, oppført som Alexandre Dumas fils, Académie française member ID alexandre-dumas-fils, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b c d Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ (no) «Alexandre Dumas den yngre» i Store norske leksikon

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Edore, Guy (1957): Kongen av Paris. En biografisk roman om far og sønn Dumas, overs. av Gerd Høst, Oslo: Aschehoug.
  • Maurois, André (1957): The Titans, a three-generation biography of the Dumas. Overs. av Gerard Hopkins. New York: Harper & Brothers Publishers. OCLC 260126.
  • Lewis, H. D. (1982): A Critical Edition of the Manuscripts of 'La Route de Thebes' by Alexandre Dumas fils. Doktoravh., Universitetet i Leeds.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (fr) Alexandre Dumas den yngre – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alexandre_Dumas_den_yngre&oldid=25584296»