Søylegården

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°7′27,404″N 11°23′21,491″Ø

Søylegården
Søilegaarden, Svenskegata 10, Halden, kulturminneid 86048, 2014-08-26, 4.JPG
Søylegården i august 2014
Generelt
Sted:  Halden
Byggeår:  1800-tallet, andre kvartal
Arkitektur
Arkitekt:  Christian H. Grosch
Teknikk:  Pusset tegl
Materiale:  Mur
Interiør

Søylegården på Commons

Søylegården eller Søilegaarden, også kjent som Poulsengården er en fredet bygård i empirestil i Svenskegata 10 i Halden sentrum.[1] Bygningen ble oppført etter den store bybrannen i 1826 for kjøpmann Christopher Poulsen.[2] Arkitekt var Christian H. Grosch som i Halden også stod bak Immanuels kirke og latinskolen i Storgata 6. Bygningen er blitt betegnet som et av Grosch' beste ungdomsarbeider.[1] Oskar Andersen Dietz var en av de tidligere eierne av Søylegården, og han eide den fra april 1872 til 9. mars 1915.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Søylegården på et nyttårskort i 1918
Søylegården med opprinnelig trapp og inngang

Søylegården har adresse og fasade mot Svenskegata, men dagens hovedinngang som trolig kom til i forbindelse med ombygging i første halvdel av 1900-tallet er i sidegata Jacob Stuarts gate.[2] Bygningens fasade er delt i tre, hvor den midtre delen er trukket tilbake og har to murte og pussede søyler som bærer sin del av gesimsen. Gesimsen over søylene er dekorert med voluttformede konsoller, mens søylene har egyptiserende kapiteler med lotus- og palmeblader. Fasaden er trolig inspirert av et landsted Grosch' læremester i København C.F. Hansen tegnet for Cesar Godeffroy i Altona.[1] Grunnmuren er i naturstein med teglsteinshvelvinger som trolig er fra før bybrannen. Taket er dekket med teglsten og valmet, men i sør er det en branngavl mot naboeiendommen. Vinduene er uten innramming, bortsett fra de to vinduene i første etasje i fasaden mot Svenskegata som har monumental empireinnramming. Opprinnelig bestod bygningsmassen også av en sidebygning mot Jacob Stuarts gate og uthusbygninger mot Busterudparken, men disse ble revet omkring 1960.[2]

Cesar Godeffroys landsted i Altona fra 1789

Referanser[rediger | rediger kilde]

[1] [2]

  1. ^ a b c d Kavli, Guthorm (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 348-354. 
  2. ^ a b c d «Kulturminnesøk - SØYLEGÅRDEN - POULSENGÅRDEN». Arkivert fra originalen 2014-02-22. Besøkt 30. juni 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]