Rundetårn
| Rundetårn | ||
 | ||
Rundetårn
(3. januar 2011)
| ||
| Generelt | ||
| Sted: | København, Danmark | |
| Byggeår: | 1637–1642 | |
| Arkitektur | ||
| Arkitekt: | Hans van Steenwinckel den yngre, Jørgen Scheffel og Leonhard Blasius | |
| Form: | Rund | |
| Høyde: | 34,8 m | |
| Diverse | ||
| Status: | Fredet i 1932[1] | |
 | ||
Rundetårn er et tårn oppført i København under Christian IV, det er en del av et bygningskompleks bestående av Trinitatis kirke og Rundetårn. Byggingen av tårnet ble påbegynt i 1637, og i 1642 sto det ferdig, mens kirken først ble ferdig i 1656.
Ordet Trinitatis (genitiv av lat. Trinitas, «Treenigheten») viser antakelig til kompleksets tredobbelte funksjon: Kirken skulle være student- og universitetskirke, tårnet tjente til oppgang til universitetsbiblioteket som ble plassert på loftet over kirken, og på tårnets øverste plattform ble universitetets astronomiske observatorium etablert.
I århundrenes løp har det skjedd endringer i bruken av bygningene. Kirken ble sognekirke, og den huset i en årrekke Vor Frue menighet som ble hjemløs etter ødeleggelsen i 1807. I 1861 ble bibliotek og observatorium flyttet til nye, mer tidssvarende bygninger på Østervold.
Rundetårn har (bortsett fra aller øverst) ikke trapper, men i stedet en bred, spiralformet gang belagt med mursten på høykant, som fører opp til en utsiktsplattform øverst. Konstruksjonen er valgt for at en hest med vogn kan kjøre opp til biblioteket. Rundt utsiktsplattformen på toppen står et jerngitter fra 1643, laget av Christian IVs hoffsmed, Caspar Fincke.
Fra begynnelsen var en viktig del av tårnets funksjon å være observatorium, og så berømte vitenskapsmenn som Ole Rømer har arbeidet i observatoriet. Den forskningsmessige bruken av stedet har imidlertid for lengst opphørt, men siden 1929 har det vært folkeobservatorium under kuppelen på tårnets topp.
Tårnet er ikke noe «kirketårn»: Klokkene er anbragt i en takrytter i kirkens motsatte ende.
Inskripsjon[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Av særlig interesse er inskripsjonen på Købmagersiden av tårnet, som omfatter tetragrammatonnet. Øverst på Rundetårns fasade finnes en forgylt inskripsjon, en rebus. Christian IVs egenhendige skisse til den oppbevares i Riksarkivet.
Rebusen kan tolkes slik:
- Den rette lære («DOCTRINAM») og («ET») rettferdighet (sverdet) léd, («DIRIGE») Gud, (יהוה, «HWHJ», konsonantskriften hebraisk som skrives fra høyre mot venstre, altså JHWH, med middelalderlige vokaltegn for Adonaj (min Herre) under, i alt Jehova) ind i («IN») hjertet (det røde hjerte) på den kronede (kronen) Christian IV (C'et med firetallet i), 1642 (1642 er året for Rundetårns ferdigstillelse). Altså: Gud, led den rette lære og retfærdighed ind i hjertet på den kronede Christian IV.
Den folkelige tolkningen av rebusen ble:
- «Doktoren med kniv dirigerer krimskrams ind i hjertet på Christian 4.»
Historien om flyttingen av Rundetårn[rediger | rediger kilde]
I 1890-årene vokste trafikken kraftig i København og den smale passasjen mellom Rundetårn og Regensen føltes som en flaskehals av københavnerne. Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse anmodet i 1896 arkitekten Martin Borch om å komme med et forslag til en buegang gjennom Regensen. Planene ble innsendt til Magistraten, men det skjedde ingenting.
Arkitekt Anton Rosen kom med et forslag i 1898 til løsning av trafikkproblemet: Rundetårn skulle flyttes til østsiden av kirken. Flyttingen skulle foregå på ruller og ingeniør N. C. Schouboe hadde beregnet at det skulle kunne skje uten problemer. Flyttingen krevde av plasshensyn at Købmagergade 52 måtte rives. Debatten gikk høyt og det kom også forslag om at fortauet skulle føres rett gjennom Rundetårn. På bakgrunn av debatten omarbeidet Rosen sitt forslag til at tårnet kun skulle flyttes til hjørnet av kirken. Videre skulle det settes en stor rotunde på tårnet og hele kirkeloftet skulle senkes slik at bibliotekssalen forsvant. Formålet var å få tårnet til å virke høyere:
For at Tilvejebringe det paa Skitsen angivne Forhold mellem Taarnets Höjde og Kirkens, har jeg tænkt mig at man fjernede det meningslöse Pakloft der findes over Kirken.
Det hele endte imidlertid med at Magistraten vedtok Borchs forslag i 1907, og buegangen ble gjennomført året etter. Den enkleste løsningen, å gjøre Købmagergade om til gågate, ble først gjennomført i 1972.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sag: Rundetårn, Købmagergade 052 A, København» (dansk). Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 15. juli 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Rundetårn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rundetårn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
