Frilandsmuseet
| Frilandsmuseet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Plassering | Kongens Lyngby | ||
| Etablert | 1897 | ||
| Årlig besøkstall | 264 805 | ||
 1 = Stadager Brugs Frilandsmuseet 55°47′09″N 12°29′24″Ø | |||
| Nettsted | http://natmus.dk/museerne/frilandsmuseet/ | ||
Frilandsmuseet er et av verdens største og eldste friluftsmuseer med mer enn 100 bygninger fra hele Danmark. Museet ligger nord for København i Lyngby i Nordsjælland. Det åpnet i 1901 som en avdeling av Dansk Folkemuseum, som i 1920 ble en del av Nationalmuseet.
Bygninger fra hele Danmark[rediger | rediger kilde]
Museet har bygninger fra bondestanden fra forskjellige deler av Danmark, Færøyene og de tidligere danske landsdeler Skåne, Halland, Blekinge og Sydslesvig. Bygningene er innredet, som da de var bebodd av bønder, håndverkere eller godsets folk i perioden 1650–1940 og viser danskenes hverdagsliv gjennom historien med alkover, verktøy, tresko og pyntenips. Det hele gir et nyansert bilde av danskenes hverdag i denne periode. Rundt om på museet mellom husene og på markene kan man møte mange forskjellige dyr av gamle, danske raser f.eks. lam, geitekillinger, gjess, ender, hester og kyr, som går og gresser på markene mellom husene.
Haver og verksteder i drift[rediger | rediger kilde]
Museet har 25 historiske haver, med blomster, frukttrær og nytteplanter, som viser forskjellige tiders skikk og bruk. I den klassiske bondehave forsøkte man å forene det pene og det nyttige. Havernes planter og blomster ble brukt til farging, medisin eller krydderi, og haven var delt op i flere avdelinger med hver sin funksjon, f.eks. frukthave, kålgård og urtehage. I den romantiske bondehave laget man grønne lysthus av lind eller bøk, og frukttrærne stod i prydhavens plener, mens bedene blev brukt til poteter eller grønsaker i stedet for blomster. Herregårdens park stammer fra klunketiden, hvor var man glad for det litt overlessede og fremmedartede. Haven rommer en parklignende prydhave med eksotiske blomster og trær og en stor kjøkkenhave med grønnsaker, blomster og frukt til både herskap og tjenestefolk.
På museet holder man på å gjenskape en stasjonsby fra industrialiseringens barndom, som viser et snekkerverksted med maskiner, ei smie og en jernbanestasjon. Her finner man også Brugsen (Danmarks Samvirkelag) med datidens varer, sytilbehør, leketøy, isenkram, nips, kolonialvarer og grovere landbruksvarer.
Mølle i bevegelse[rediger | rediger kilde]
Blant museets bygninger er tre vindmøller. Den eldste er en stubbmølle fra Karlstrup, oppført omkring 1662, fornyet i 1763 og flyttet til Frilandsmuseet i 1921. Møllen har to «etasjer» og kan dreies opp mot vinden av én mann, som trekker i «bagtrappen». Møllen fungerer, og det er på enkelte dager mulig å komme opp i den.
En nyere mølle er Fuglevad vindmølle – en gallerihollænder, oppført på stedet i 1832. Den tredje er en liten vindmølle i forbindelse med en gård fra Læsø.
Frilandsmuseet har også flere vannmøller: En underfallsmølle i bindingsverk fra Bornholm, to kverner - eller skvattmøller som de benevnes på dansk – en fra Færøyene og én fra Småland og endelig møllergården fra Fyn. Møllene passes av Frilandsmuseets Møllerlaug.
I løpet av sesongen er det teaterforestillinger, hageturer, gamle leker og salg fra brugsen i stasjonsbyen.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Frilandsmuseet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frilandsmuseet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Else og Allan Stæhr, Karlstrup stubmølle, www.moellearkivet.dk.
- Else og Allan Stæhr, Fuglevad vindmølle, www.moellearkivet.dk.
- Frilandsmuseets Møllerlaug, Nationalmuseet.
- Frilandsmuseets Møllerlaug, Møllerlauget.
- Frilandsmuseets historie Arkivert 6. november 2012 hos Wayback Machine.
