Robbie Robertson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robbie Robertson
RobbieRobertson2007.jpg
Født5. juli 1943[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Toronto[2][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Gitarist, sanger-låtskriver, sanger, manusforfatter, filmmusikkomponist, plateprodusent, skuespiller, filmskuespiller, plateartistRediger på Wikidata
Nasjonalitet CanadaRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Offiser av Order of Canada, Governor General’s Performing Arts Award, Juno Award for Album of the Year (1989), Jack Richardson Producer of the Year Award (1989), Jack Richardson Producer of the Year Award (1995), Juno Award for Aboriginal Album of the Year (1999), Canada’s Walk of Fame (2003)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger Rock, rhythm and blues, folkrock, countryrockRediger på Wikidata
InstrumentGitar, autoharpe, melodika, vokal
Aktive år1960
PlateselskapCapitol, 429 Records, Geffen, Warner Bros.
IMDbIMDb

Jaime Royal "Robbie" Robertson (født 5. juli 1943 i Toronto, Ontario, Canada) er en låtskriver, gitarist og vokalist, mest kjent som medlem av The Band. Men han har også en karriere som soloartist, i tillegg har Robertson også arbeidet mye med filmmusikk.[4]

Han ble 27. mai 2011 tildelt Canadas høyeste orden, da han ble utnevnt til offiser av Order of Canada av generalguvernør David Johnston.[5][6]

Starten[rediger | rediger kilde]

Robertsons far er en jødisk og moderne Mohawk-indianer. Han begynte å spille gitar i en alder av seks og snart begynte han også å skrive sanger.[7][8]

Gjennombruddet kom etter kontakter med sangeren Ronnie Hawkins og 1961 - 1963. Han ble også med i Hawkins backingband The Hawks, først som bassist og senere gitarist, de turnerte i både USA og Canada. The Hawks brøt med Ronnie Hawkins og turnerte på egenhånd i noen år.[9]

The Band[rediger | rediger kilde]

The Band i 1969, Robertson er nummer to fra høyre

Robertson utviklet en blendende gitarteknikk og var en gitarhelt i New York-området før det fantes gitarhelter. Etter at Bob Dylan først brukte Robertson som studiomusiker, ble hele The Hawks Dylans backingband. I forbindelse med Dylans motorsykkelulykke i 1966 fikk gruppen sin egen platekontrakt og ble lansert under navnet The Band.[10]

Robertson, som hadde begynt å skrive sanger i en tidlig alder, ble snart The Bands ledende låtskriver. Nesten alle de kjente sangene til The Bands, som «The Weight», «The Night They Drove Old Dixie Down» og «Up on Cripple Creek», er skrevet av han. Dette førte til konflikter mellom Robertson og trommeslager Levon Helm, som mente at mange av sangene hadde blitt utarbeidet av hele bandet i studio. Det var Robertson som tok initiativet til å oppløse The Band i 1976, og da gruppen ble gjenforent på 1980-tallet ville han ikke være med.[11]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Robbie Robertson (1987)[rediger | rediger kilde]

Robertson begynte arbeidet med sitt første soloalbum, Robbie Robertson, i juli 1986 etter å ha signert til Geffen Records. Robertson valgte kanadiske Daniel Lanois til å produsere albumet.

Han hadde en rekke gjesteartister på albumet, inkludert U2, Gabriel, The Bodeans, Garth Hudson, Rick Danko og Maria McKee.[12] Robertson skrev sporet "Fallen Angel" til ære for Richard Manuel, som hadde gått bort i mars 1986.[13]

Robbie Robertson nådde en topp på nummer 35 på Billboard 200, og holdt seg på topp 40 i tre uker.[14] Albumet kom enda høyere i Storbritannia, og nådde en topp på nummer 23 på listen. Det ble værende på UK Albums Chart i 14 uker.[15]

Albumet ble oppført som nummer 77 i Rolling Stones 1989-liste "100 best albums from the eighties".[16]

Robertson hadde sin største singel-hit i Storbritannia med "Somewhere Down The Crazy River". Sangen nådde nummer 15 i UK Hit Singles listen, og ble værende på listen i 11 uker.[17] Videoen til "Somewhere Down The Crazy River" ble regissert av Martin Scorsese, og har Maria McKee i en skuespillerrolle.[18]

På albumet finnes også sporet "Broken Arrow", Rod Stewart spilte inn sin versjon av dette sporet i 1991.

Storyville (1991)[rediger | rediger kilde]

Storyville ble utgitt 30. september 1991.[19] Robertson samarbeide med Aaron og Ivan Neville og Rebirth Brass Band.

Nok en gang hentet Robertson inn de tidligere The Band medlemmene Garth Hudson og Rick Danko.[20] Albumet nådde nummer 69 på Billboard 200 listen.

Music for the Native Americans (1994)[rediger | rediger kilde]

I 1994 vendte Robertson tilbake til røttene sine, og dannet en indianergruppe kalt Red Road Ensemble for Music for the Native Americans, han lagde en samling sanger til en TV-dokumentarserie produsert av TBS. I likhet med sangene hans, «The Night They Drove Old Dixie Down» og «Acadian Driftwood», berører Robertson historie som knytter seg til livet og familien hans. Battle Of Wounded Knee og nesten utryddelsen av bøffelen i USA er skissert i sangen "Ghost Dance".[21] Robertson ble anerkjent med en Juno Award for Producer of the Year.[22] Albumet inneholder blant annet den internasjonale suksessen "Mahk Jchi (Heartbeat Drum Song)".

Contact from the Underworld of Redboy (1998)[rediger | rediger kilde]

Contact from the Underworld of Redboy gikk Robertson for en blanding av rock, native og elektronisk musikk. Rasisme hentydningen i albumtittelen kommer fra en opplevelse Robertson hadde der noen mobbere omtalte ham som "Red Boy" mens han lekte med sine fettere. Albumets åpningsspor, "The Sound Is Fading", sampler en innspilling av en ung indiansk sanger fra 1940-tallet som Robertson fikk fra Library Of Congress.

Rolling Stone ga albumet 4 av 5 stjerner,[23] og Robertson mottok en Juno Award for beste musikk fra Aboriginal Canada innspilling.[22]

How To Become Clairvoyant (2011)[rediger | rediger kilde]

How To Become Clairvoyant ble utgitt i 2011, og er den femte soloutgivelsen fra Robertson. Albumet ble laget etter noen improvisasjon demo-økter i Los Angeles med hans mangeårige venn Eric Clapton.[24] Den inneholder Eric Clapton, Steve Winwood, Trent Reznor, Tom Morello, Robert Randolph, Rocco Deluca, Angela McCluskey og Taylor Goldsmith of Dawes. Robertson fremførte "He Don't Live Here No More" hos David Letterman.[25] Albumet inneholder også sporene "When the Night Was Young" og det vakre instrumental sporet "Madame X".

"How To Become Clairvoyant" debuterte på nr. 13 på Billboard 200, og ble også den høyeste hitlisteplasseringen i Robertson solokarriere.[26]

Sinematic (2019)[rediger | rediger kilde]

Sinematic ble utgitt i 2019, og er Robertsons sjette soloalbum. Det inneholder også Van Morrison som synger med Robertson som en duellerende leiemorder på sporet «I Hear You Paint Houses», i tillegg til andre hentydninger til Scorsese-filmenes verden. Citizen Cope, Derek Trucks og Frédéric Yonnet har også gjesteopptredener på albumet.[27]


Diskografi[rediger | rediger kilde]

Robbie Robertson, 2000

Album med The Band[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

  • 2011 How to Become Clairvoyant
  • 2019 Sinematic

Film[rediger | rediger kilde]

Robertson er krediter i følgende filmer:

  • 2010 - Shutter Island (musikkveileder)
  • 2012 - Curse of the Axe (forteller)
  • 2013 - Eric Clapton: Crossroads Guitar Festival 2013 (Opptredende)
  • 2013 - The Wolf of Wall Street (Opptredende, musikkprodusent)
  • 2016 - Silence (musikkprodusent)
  • 2017 - Rumble: The Indians Who Rocked The World (Opptredende)
  • 2018 – Native America (forteller)
  • 2019 - The Irishman (musikkprodusent, musikalsk leder, musiker)
  • 2019 - Once Were Brothers: Robbie Robertson and The Band (som seg selv)

Bøker[rediger | rediger kilde]

Robertson var medforfatter av Legends, Icons and Rebels: Music That Changed the World sammen med sønnen Sebastian Robertson og kollegene Jim Guerinot og Jared Levine, kom i 2013.

Rock and Roll Highway er en bok om Robbie Robertson skrevet av sønnen Sebastian Robertson, kom i 2014.

Han skrev også Hiawatha and the Peacemaker, illustrert av David Shannon, kom i 2015.

Hans selvbiografi, Testimony, skrevet i løpet av fem år, kom i 2016.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0005371, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.maniadb.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Robertson, Sebastian (21. oktober 2014). Rock and Roll Highway: The Robbie Robertson Story (engelsk). Macmillan. ISBN 978-0-8050-9473-2. 
  5. ^ «Michael J. Fox among 43 invested in Order of Canada». Globe and Mail. Toronto. 27. mai 2011. 
  6. ^ «Governor General notice: Robbie Robertson, O.C.». The Governor General of Canada. Besøkt 23. september 2016. 
  7. ^ Everett-Green, Robert (1. april 2011). «At 67, Robbie Robertson has nothing left to prove». The Globe and Mail (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  8. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (18. desember 2015). «100 Greatest Guitarists». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  9. ^ «Carol Caffin: Ronnie Hawkins Talks About "The Boys" -- Then and Now». theband.hiof.no. Besøkt 1. november 2021. 
  10. ^ «History of The Band: The Debut Album». theband.hiof.no. Besøkt 1. november 2021. 
  11. ^ «History of The Band: The Masterpiece». theband.hiof.no. Besøkt 1. november 2021. 
  12. ^ «Bill Flanagan: The Return of Robbie Robertson». theband.hiof.no. Besøkt 1. november 2021. 
  13. ^ «Albums Released This Week (October 26 – November 1)». Dr. Rock's Blog & Roll (engelsk). 26. oktober 2015. Besøkt 1. november 2021. 
  14. ^ Joel Whitburn (1995). The Billboard book of top 40 albums. Billboard Books. ISBN 978-0-8230-7647-5. 
  15. ^ «ROBBIE ROBERTSON | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com. Besøkt 1. november 2021. 
  16. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (16. november 1989). «100 Best Albums of the Eighties». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  17. ^ «ROBBIE ROBERTSON | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com. Besøkt 1. november 2021. 
  18. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (16. november 1989). «100 Best Albums of the Eighties». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  19. ^ bit.ly/NICKRADIO, the AP before co-founding Something Else! Nick is now assistant managing editor at Ultimate Classic Rock Listen to NICKRADIO here: (30. september 2015). «Robbie Robertson was again sparked by America, old friends on 'Storyville'». Something Else! (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  20. ^ Wild, David; Wild, David (5. september 1991). «Robbie Robertson: Dress Rehearsal». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  21. ^ bit.ly/NICKRADIO, the AP before co-founding Something Else! Nick is now assistant managing editor at Ultimate Classic Rock Listen to NICKRADIO here: (24. april 2014). «Robbie Robertson, "Ghost Dance" from The Native Americans (1994): Across the Great Divide». Something Else! (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  22. ^ a b «Winners + Nominees». The JUNO Awards (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  23. ^ «Robbie Robertson: Contact From The Underworld Of Redboy : Music Reviews : Rolling Stone». web.archive.org. 2. januar 2008. Besøkt 1. november 2021. 
  24. ^ O'Hare, Kevin; Republican, The (1. april 2011). «The Robbie Robertson interview: New solo album, The Band, Levon Helm, Eric Clapton and more». masslive (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  25. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (10. juni 2011). «Robbie Robertson and the Roots on Fallon». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  26. ^ Browne, David; Browne, David (20. september 2011). «Robbie Robertson Calls for Return to 'Intersection of Art and Music'». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 
  27. ^ Hermes, Will; Hermes, Will (20. september 2019). «Robbie Robertson Returns With 'Sinematic'». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. november 2021. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]