Reinhard Marx

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reinhard Marx
Kardinal Reinhard Marx.jpg
Kardinal Reinhard Marx
Født21. sep. 1953[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
Geseke[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1979–)[4], skribent, teolog[5], universitetslærerRediger på Wikidata
Embete
7 oppføringer
Kardinal (2010–), katolsk biskop (1996–), titular bishop of Petina, biskop (2002–), hjelpebiskop (1996–), titulærbiskop (1996–), Archbishop of Munich and Freising (2007–)Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Ruhr-Universität BochumRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Etikkomisjonen for en sikrere energiforsyning, German Bishops' Conference, Bund Katholischer UnternehmerRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Bayerische Verfassungsmedaille in Gold, Stephanus-prisen (2011), storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, Den bayerske fortjenstorden, Ehrenprofessur (2017)[6], æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2019)[7][8]Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Reinhard Marxʼ våpenskjold

Reinhard Marx (født 21. september 1953 i Geseke/Westfalen i Tyskland) er katolsk erkebiskop av München og Freising. Han ble utnevnt den 30. november 2007 av pave Benedikt XVI, som selv har vært erkebiskop av samme bayerske erkebispedømme tidligere. Reinhard Marx hadde inntil da vært katolsk biskop av Trier bispedømme. Trier er historisk mest kjent som fødebyen til Karl Marx, som også var opptatt av sosiale problemstillinger.

Hans biskopelige valgspråk er Ubi Spiritus Domini, ibi libertas. Det kommer fra 2 Kor 3,17: «Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Reinhard Marx vokste opp som sønn av en låsesmedmester i Geseke i Westfalen. Han tok sitt abitur i 1972 ved Gymnasium Antonianum, og studerte deretter katolsk teologi ved det teologiske fakultet i Paderborn og i Paris.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 2. juni 1979ble han presteviet av erkebiskop Johannes Joachim Degenhardt. Etter to års virke som kapellan i Arolsen studerte han videre, fra 1981 til 1989, ved Ruhr-Universität Bochum og Westfälische Wilhelms-Universität i Münster. 1988 ble han promovert til den teologiske doktorgrad i Bochum, der han under fundamentalteologen Hermann Josef Pottmeyers veileding presenterte arbeidet Ist Kirche anders? – Möglichkeiten und Grenzen einer soziologischen Betrachtungsweise.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Erzbischof Reinhard Marx (2009)

Hjelpebiskop i Paderborn[rediger | rediger kilde]

Den 23. juli 1996 utnevnte pave Johannes Paul II han til titularbiskop av Petina og til hjelpebiskop i erkebispedømmet Paderborn. Han ble bispeviet av erkebiskop Johannes Joachim Degenhardt den 21. september samme år; medkonsekratorer var de to Paderborn-hjelpebiskoper Hans Leo Drewes og Paul Consbruch.

Biskop av Trier[rediger | rediger kilde]

Den 20. desember 2001 utnevnte pave Johannes Paul II til etterfølger av Hermann Josef Spital til 102. biskop av Trier.[9]. Marx ble i 1999 formann for Deutsche Kommission Justitia et Pax («Rettferdighet og fred»), og dette oppdraget ble han fileget i for nok en femårsperiode i 2004. Den tyske katolske bispekonferanse valgte ham høsten 2004 til leder for sin kommisjon for samfunnsmessige og sosiale anliggender.

Erkebiskop av München[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte han 30. november 2007 til erkebiskop av München og Freising.[10] I kraft av dette ble han også leder av Freisinger Bischofskonferenz.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 20. november 2010 opptok pave Benedikt XVI erkebiskop Marx som kardinalprest med tittelkirken San Corbiniano i kardinalskollegiet.[11][12] Frem til Rainer Maria Woelkis kreering i februar 2012 var kardinal Marx kardinalskollegiets yngste medlem.

Pave Frans kalte han i april 2013 til medlem av det kardinalråd som han hadde etablert for å råde ham i ledelsen av verdenskirken og med henblikk på en reform, av den romerske kurie forberede endinger av den organisasjonsplan som fremgiokk av den apostoliske konstituasjon Pastor Bonus.[13][14]

Tidsskriftet Herder-Korrespondenz rapporterte i oktober 2019 at innen rammene av den kommende kuriereform kunne kardinal Marx være aktuell som prefekt for det vatikanske økjonomiråd og som camerlengo.[15]

Bispekonferansen[rediger | rediger kilde]

Den 12. mars 2014 ble kardinal Marx valgt til formann av Den tyske bispekonferanse,[12] for en periode på seks år.[16] Den 11. februar 2020 gjorde han bekjent at han ikke sod til disposisjon for gjenvalg.[17] Den 3. mars 2020 valgte bispekonferansen Limburgs biskop Georg Bätzing til hans etterfølger.

Fra 22. mars 2012 var kardinal Marx president for Commission of the Bishops' Conferences of the European Community (COMECE).[18][19]; i dette verv ble han i mars 2015 für nok en treårsperiode slik at han satt til mars 2018.[20] Han hadde sittet i COMECE som delegert for Den tyske bispekonferanse siden mars 2006 og hadde fra mars 2009 vørt en av dens visepresidenter. Presidentembedet i COMECE er på maksimalt to perioder.[21] I 2018 ble han etterfulgt av Essens biskop Franz-Josef Overbeck som tysk delegert.[22] Ny president ble erkebiskopen av Luxembourg, Jean-Claude Hollerich, S.J.[23]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Ist Kirche anders? Abhandlungen zur Sozialethik, Paderborn, 1990
  • Ihr seid der Brief Christi. Priestersein im Zeugnis von Therese von Lisieux, Johannes XXIII. und Romano Guardini, sammen med Peter Schallenberg, Paderborn, 1999
  • Christliche Sozialethik : Konturen – Prinzipien – Handlungsfelder, sammen med Helge Wulsdorf, Paderborn, 2002
  • Wir haben Christi Sinn. Heilige als Vorbilder priesterlicher Spiritualität, sammen med Peter Schallenberg, Paderborn, 2002
  • Gerechtigkeit ist möglich. Zwischenrufe zur Lage des Sozialstaats, sammen med Bernhard Nacke, Freiburg, 2004
  • Gerechtigkeit vor Gottes Angesicht. Worte, die weiterführen, Freiburg, 2006

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Reinhard Kardinal Marx, Munzinger IBA 00000024013, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marx-reinhard[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID marxr, besøkt 27. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Kardinal Marx in Ecuador zum Ehrenprofessor ernannt», besøkt 7. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.erzbistum-muenchen.de, besøkt 20. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.icp.fr, besøkt 20. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Die Bischöfe von Trier von den Anfängen bis heute. www.dominformation.de, lest 20. februar 2016
  10. ^ Kardinal Reinhard Marx Erzbistum München und Freising, Februar 2008
  11. ^ Concistoro Ordinario Pubblico per la Creazione di ventiquattro nuovi Cardinali (Continuazione), i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin av 20. november 2010.
  12. ^ a b Deutsche Welle, 12. März 2014: Kardinal Marx neuer Vorsitzender der Bischofskonferenz
  13. ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2013/04/13/0223/00502.html. 
  14. ^ Kardinalsgruppe wird Papst für Kurienreform beraten
  15. ^ https://www.domradio.de/themen/vatikan/2019-10-29/marx-als-camerlengo-neue-einzelheiten-zu-einem-entwurf-der-kurienreform?_gb_c=E367A2742FA74D7280D58DA91D3B5644. 
  16. ^ Daniel Deckers: Zweiter Versuch, vierter Wahlgang. faz.net, 12. mars 2014, lest 12. mars 2014
  17. ^ https://www.faz.net/aktuell/kardinal-marx-zieht-sich-von-vorsitz-der-bischofskonferenz-zurueck-16628254.html
  18. ^ http://www.domradio.de/aktuell/80747/ein-neuer-katholischer-mister-europa.html. 
  19. ^ https://www.erzbistum-muenchen.de/news/bistum/Die-EU-steht-fuer-Menschenbild-der-verantwortlichen-Freiheit-32268.news. 
  20. ^ http://www.archivioradiovaticana.va/storico/2015/03/20/eu_kardinal_marx_bleibt_pr%C3%A4sident_der_comece/de-1130789. 
  21. ^ comece.eu. Statuten, Art. 8.
  22. ^ dbk.de: Pressebericht, 22. gebruar 2018.,
  23. ^ Pressemitteilung: Erzbischof Jean-Claude Hollerich S.J. als neuer Präsident der COMECE gewählt
  24. ^ catholic-hierarchy.org marxr, lest 07. april 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Friedrich Wetter 
Katolsk erkebiskop av München og Freising
(2007–)
Etterfølger:
 -