Gudenå
| Gudenå | |||
|---|---|---|---|
 Gudenåen ved Kongensbro | |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Midtjylland, Syddanmark | ||
| Lengde | 176 km | ||
| Nedbørfelt | 2 643 km² | ||
| Middelvannføring | 36,6 m³/s | ||
| Start | Tinnet Krat i Vejle kommune | ||
| – Høyde | 65 moh. | ||
| – Koord. | 55°54′7,56″N 09°24′02″Ø | ||
| Munning | Randers Fjord | ||
| – Koord. | 56°28′39″N 10°12′55″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Tåning Å, Knudå, Lilleå | ||
| – Venstre | Mattrup Å, Salten Å, Alling Å, Nørreå | ||
 Gudenå 56°29′00″N 10°13′00″Ø | |||
Gudenå er ei elv i Jylland, og den lengste elva i Danmark. Den er 176 kilometer lang og har et nedbørfelt på 2 643 km².[1] Elva har utspring fra Tinnet Krat i Vejle kommune, bare en halv kilometer sørøst for kilden til Skjern Å,[2] og munner ut i Randers Fjord, rundt 10 kilometer øst for Randers.
Elvas løp
[rediger | rediger kilde]Fra kilden renner elva først mot sørøst, hvor den danner grensa mellom kommunene Vejle og Hedensted. Den passerer byen Tørring, hvor den løper sammen med Alsted Mølleå fra sør, og snur deretter gradvis mot nordøst. Ved grensa til Horsens kommune løper elva sammen med sin første større sideelv, Mattrup Å, fra vest. Etter å ha passert landeveien Silkeborg-Horsens renner elva gjennom tre små kunstige innsjøer som oppsto i 1924 ved oppdemmingen til Vestbirk vannkraftverk.
Elva snur nå mot nord og renner inn i vestenden av innsjøen Mossø, den største av en lang rekke sjøer i det midtjyske sjøhøyland, som Gudenå nå renner inn i. I østenden av sjøen ligger også munningen av Tåning Å, som er utløpet fra Skanderborg Sø. Gudenå, som her danner her grense mellom kommunene Horsens og Skanderborg, fortsetter nordover fra Mossø, og mottar like etter sideelva Salten Å, som kommer fra Salten Langsø lengre vest. Gudenå og Salten Å. Etter samløpet renner elva mot øst og inn i Gudensø, og like nord for denne ligger den kunstige Rye Mølle Sø, vest for byen Ry. Ved demningen til Rye Mølle faller elva rundt 1,5 meter og renner ut i Birksø, hvor også Knudå fra Knudsø og Ravnsø munner ut. Etter Birksø følger den store Julsø, med Himmelbjerget som nabo i sør, og deretter Borresø med byen Sejs langs nordbredden, og endelig Brassø.
Fra Brassø til Silkeborg Langsø kalles elva Remstrup Å, og renner gjennom byen Silkeborg. Like før munningen i Silkeborg Langsø er elva oppdemmet, opprinnelig for å drive maskinene i den nå nedlagte Silkeborg Papirfabrik. Nedenfor demningen er det nå anlagt et kunstig stryk for at fisk skal kunne passere og vandre videre oppover vassdraget. Båttrafikken kan passere forbi demningen gjennom en sluse og en kort kanal fra Silkeborg Havn ned til Silkeborg Langsø. Etter Silkeborg fortsetter elva mot nord og passerer gjennom Sminge Sø, hvor Gjern Å kommer inn fra øst, og like før Kongensbro løper Gudenå sammen med Alling Å.
Ved grensa til Viborg kommune renner elva ut Tange Sø, Danmarks største kunstige innsjø, som ble dannet da Gudenaacentralen (Tangeværket) ble bygget i 1921. Tange Sø får også tilløp fra Tange Å fra Grathe Hede ved Thorning. Gudenå snur nå mot øst og passerer byene Bjerringbro og Ulstrup. Ved Langå kommer den store Lilleå, som har utspring like nord for Århus, inn fra sør. Like før Randers kommer Gudenås største sideelv, Nørreå, inn fra vest. Elva fortsetter rundt 10 km øst for Randers til den munner ut i Grund Fjord, den innerste delen av Randers Fjord. Den nederste delen av elva er sterkt påvirket av tidevannet, som er merkbart til oppstrøms for Stevnstrup, rundt ei mil vest for Randers.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den øverste del av Gudenåen har tidligere hatt flere forskjellige navn. Det aller øverste, bekkelignende løpet har hett Hammermølleå, litt lengre nede het elva Stovgårdså, Træden Å, Bredvadå og Vorvadså. Fra og med utløpet fra Mossø het den Sønderå eller bare Den Store Å. Det var først på strekningen nedstrøms fra Silkeborg at elva bar navnet Gudenå, som betyr, «den som er viet til gudene». I Snorres Heimskringla brukes betegnelsen Goðnarfjǫrðr om Randers Fjord, og i Øm Klosters Krønike fra begynnelsen av 1200-tallet heter den Guthnesse.[3].
Helt tilbage fra forhistorisk tid har Gudenåen vært en av Jyllands hovedveier. De mange boplassene langs vassdraget vitner om dette, og tross mange fall og hindringer har det nok vært lettere å transportere ting vannveien enn gjennom et villnis med ingen eller i beste fall elendige veier.
Man har i gamle rettsprotokoller funnet vitnesbyrd om pramfart på 1400-tallet. Kong Kristoffer av Bayern (1418-48) kunngjorde at «trekkarer hadde lov til å slepe prammer opp langs elva med tau».
I 1799 ble det utarbeidet en plan som innebar regulering av ålegjerdene og anlegg av en handelsplass ved Silkeborg, men planen strandet på motstand fra loseierne langs elva, ikke minst fra Ans Kro, som fryktet konkurransen om kjøpmannshandelen, som de stort sett hadde enerett på.
Først på 1800-tallet anla man den første trekksti.
Etterhvert ble pramfolkene dyktigere, og det ble anlagt torvefabrikker og teglverk langs elva, som utviklet seg til områdets hovedtrafikkåre for både varer og passasjerer.
Med etableringen av Silkeborg Papirfabrik og opprettelsen av en handelsplass nådde pramfarten sin storhetstid. I 1842 ble det opprettet et elvestyre, som kom fram til en avtale mellom loseierne langs elva og pramfolkene, og som oppkrevde en avgift av prammene til vedlikehold av ruten. I 1851-52 fikk man en bevilling til utdypning av elva og til anlegg av en ordentlig trekkvei. Denne trekkveien er i dag lagt ut som gangsti med offentlig adgang.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sand-Jensen K., Friberg N. & Murphy J, eds. (2000) De strømmende Vande, 1. udgave. Gads Forlag, København, Danmark.
- ^ Skov- og Naturstyrelsen: Gudenåens og Skjernåens Kilder, Vandreture nr. 58 Arkivert 12. desember 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Carsten Kristensen: Tinnet Krat
