Dorothea av Sachsen-Lauenburg
| Dorothea av Sachsen-Lauenburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1511[1] Lauenburg/Elbe (Hertugdømmet Sachsen-Lauenburg, Det tysk-romerske rike) | ||
| Død | 7. okt. 1571 (60 år) Sønderborg slott | ||
| Beskjeftigelse | Gemal | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Christian III av Danmark og Norge (1525–1559) (bryllupssted: Lauenburg/Elbe)[2] | ||
| Far | Magnus I av Sachsen-Lauenburg | ||
| Mor | Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel | ||
| Søsken | Franz I Klara av Sachsen-Lauenburg Katarina av Sachsen-Lauenburg Sophie av Sachsen-Lauenburg Ursula von Sachsen-Lauenburg | ||
| Barn | Hans den yngre av Sønderborg Anna av Sachsen Frederik II Magnus av Øsel Dorothea av Danmark | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark Tyskland | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
| Fyrstehus | Huset Askanien | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Dorothea av Sachsen-Lauenburg (født 9. juli 1511, død 7. oktober 1571 på Sønderborg slott) var datter av hertug Magnus I av Sachsen-Lauenburg og hertuginne Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel. Hennes søster Katarina var gift med kong Gustav Vasa av Sverige.
Dorothea giftet seg med hertug Christian, den senere Christian III i 1525, og ble dermed dronning av Danmark og Norge.
Etter Christian IIIs død i 1559 overtok hun Sønderborg slott og Sønderborg. Som enkedronning bodde hun for det meste på Koldinghus. Hun forsøkte å gifte seg med Christian IIIs halvbror, hertug Hans den eldre, men ble forhindret både av kirken og deler av familien. Dorothea var en aktiv dronning, som til sønnen Frederik IIs store irritasjon, blandet seg i alt fra lokalpolitikk til invasjonen av Ditmarsken og ikke minst i den nordiske syvårskrig. Her skrev hun, bak ryggen på ham, til sin nevø Erik XIV av Sverige, for å forhandle om fred. Det ble aldri et varmt forhold mellom mor og sønn, og kong Frederik fratok henne gleden ved å se kongen gift, som han ventet med til hun var død.
I 1581 fikk Frederik flyttet morens legeme fra Sønderborg slottskapell til Roskilde domkirke.
Dorothea lærte seg aldri dansk.
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]- 1. Anna (22. eller 25. november 1532 – 1. oktober 1585), i 1548 gift med kurfyrste August av Sachsen i Torgau
- 2. Frederik, (1534–88)
- 3. Magnus (26. august 1540 – 18. mars 1583 i Pilten, Kurland), biskop av Øsel og Kurland
- 4. Hans (1545–1622), stamfar til Christian IX og dermed til det glücksborgske kongehus.
- 5. Dorothea (29. juni 1546 på Koldinghus – 6. januar 1617), 12. oktober 1561 gift med hertug Wilhelm av Braunschweig-Lüneburg-Celle, som gjennom en av sine sønner ble oldemor til grunnleggeren av det nåværende britiske kongehus.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 132140594, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10228.htm#i102275, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kay Nielsen, Danmarks konger og dronninger, 1980
- Vivi Jensen, Dorothea. Guds vilje og dronningens, 2007
- Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 83–86. ISBN 82-10034-58-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]