Rødflamingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rødflamingo
Rødflamingo Foto: Sandy Cole
Rødflamingo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phoenicopterus ruber[1]
L., 1758
Norsk(e) navn: rødflamingo,[2]
storflamingo,
karibiaflamingo,
amerikaflamingo
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Phoenicopteriformes
Familie: Flamingoer
Slekt: Phoenicopterus
IUCNs rødliste: [3]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: saltsjøer, mudderbanker og grunne brakkvanns- og innlandsjøer
Utbredelse: Karibia og Galápagosøyene

Rødflamingo (Phoenicopterus ruber), også kalt storflamingo og karibiaflamingo, er en storvokst vadende fugler i flamingofamilien og holder til ved innsjøer og vassdrag i tropisk Sør-Amerika. Arten er en av tre arter i slekten Phoenicopterus (storflamingoer) og en av fire arter på den vestlige halvkule. Rødflamingo er nasjonalfuglBahamas.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Rosenflamingo (P. roseus) og rødflamingo (P. ruber) ble tidligere regnet som underarter av samme art (P. ruber). De er svært nært beslektet, men de fleste regner dem nå som distinkte arter. Artsdefinisjonen er blant annet begrunnet med forskjeller i utfarging av både lemmer, nebb og fjærdrakt. Nominatarten er rødflamingoen (P. ruber).[1]

Rødflamingoen regnes normalt som monotypisk, men noen velger å regne den isolerte bestanden på Galápagosøyene som en egen underart; javnfør det vitenskapelige navnet P. r. glyphorhynchus. Det hersker imidlertid ikke konsus for dette.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

En rødflamingo som hviler.
Galápagosflamingo

Rødflamingo blir cirka 120-145 cm og veier typisk 2,1–4,1 kg, og er, sammen med flamingoen, den største av flamingoartene. Vingespennet er cirka 140–165 cm. Hunnen er opptil 20% mindre enn hannen, og har kortere bein. Overnebb har grunn kjøl.[4]

Fjærdrakten er karminrød og rosa, og flygefjærene sorte. Den er kraftigere utfarget enn flamingoen. Nebbet er rosa med svart tupp, og benene er helt rosa. Lyden likner lyden til gjess.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Totalbestanden er estimert til cirka 200 000 individer. En liten bestand (cirka 490 individer) med standfugler hekker eksklusivt på Galápagosøyene, ellers hekker rødflamingoen langs nordkysten av Colombia og Venezuela (cirka 50 000 individer), samt langs kysten av Yucatánhalvøya i Mexico (cirka 40 000 individer). Den største bestanden (129 000–217 000) hekker imidlertid i Karibia, spesielt på Bahamas og Cuba. Sjeldne observasjoner blir også gjort andre steder, blant annet i Florida. Arten er den eneste flamingoen som naturlig finnes i Nord-Amerika.[4]

Rødflamingoen foretrekker saline laguner og grunne saltsjøer ved kysten. Den har et relativt variert kosthold, som gjerne består av et bredt utvalg arter.[4]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Som alle flamingoer legger den normalt kun ett (sjeldent to), kritthvitt egg, og spiser ved å filtrere vann gjennom nebbet. Egget legges mellom mai og august. Rugetiden er 27–31 dager, og begge foreldrene mater avkommet helt til kjønnsmoden alder nås etter 5–6 år. Arten kan leve til den blir mer enn 30 år.[4]

Når fuglen søker etter mat er hele hodet under vann. Dette har sammenheng med nebbkonstruksjonen og filtermekanismen til denne arten. Den eter ørsmå akvatiske virvelløse dyr, som leddormer (Annelida), hoppekreps (Copepoda), bløtdyr (Cerithidea), buksvømmere (Corixidae), insekter og larver av tovinger med mer. I tillegg eter arten alger og plantematerie, typisk frø og skudd av ulike sorter gress. Av og til kan også fuglene eter voksne insekter og maur, småkrabber og av og til også ørsmå fisker.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c del Hoyo, J. (2016). Flamingo (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-26
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ BirdLife International. 2012. Phoenicopterus ruber. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T22729706A40701539. Besøkt 2016-03-29
  4. ^ a b c d e del Hoyo, J., Boesman, P. & Garcia, E.F.J. (2016). American Flamingo (Phoenicopterus ruber) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-09

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]