Hoppekreps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hoppekreps
Hoppekreps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Copepoda
H. Milne-Edwards, 1840
Norsk(e) navn: hoppekreps,
copepoder
Hører til: krepsdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: ca. 13 000
Habitat: vann
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Hoppekreps eller copepoder (Copepoda) er en klasse av små krepsdyr som lever i havet og i ferskvann. Hoppekrepsene danner en tallrik klasse av krepsdyr, med ca. 13 000 arter i ti ordener. En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps; de er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda. Noen arter er parasitter, og fester seg til fisk, muslinger planter eller koraller. I nordlige farvann er artene av Calanus, spesielt raudåte, ishavsåte og feitåte, svært viktige for økosystemet i havet.[1] Disse kan bli inntil 10 mm lange, mens andre arter som regel bare er noen få millimeter store, som den 1 mm lange Tisbe furcata.[2] Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen.

I ferskvann finnes det over 2800 arter, og artsrikdommen er størst i Palearktis, som har mer enn 1200 arter. Hoppekrepser oppstod i havet, men har kolonisert ferskvann ved minst 22 ulike tilfeller. De finnes i alle ferskvannshabitater fra store, gamle innsjøer til underjordiske vannstrømmer, fra dammer av smeltevann til varme kilder, og fra saltsjøer til phytotelma. Noen arter lever på land i myrer og sumper eller i strølaget i fuktige skoger. I Bajkalsjøen lever det over 120 arter, og Tanganyikasjøen har 69 arter.[3]

Fiskelus (Caligus curtus), skottelus (Caligus elongatus), lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skrubbelus (Lepeophtheirus perctralis) er eksempler på fiskeparasitter i nordlige farvann. Av andre arter i Norden kan nevnes brislinglus (Lernaeeniscus aprattae), skrubbe-knutecopepode (Acanthocondria cornuta), torske-gjelleorm (Lernaeocera branchialis), og torske-køllecopepode (Clavella adunca).[4]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Hoppekreps er særkjønna. Eggene bæres enten i en eller to eggposer under magen på hunnen, eller de gytes direkte i vannet. Eggene klekkes til naupliuslarver. Som andre krepsdyr vokser hoppekrepsene ved å skifte skall. Larvene utvikler seg gjennom seks stadier, nauplius I-VI. Etter naupliusstadium VI utvikler de seg videre til full voksen størrelse gjennom fem nye stadier. Voksen størrelse for de ulike artene ligger mellom 0,5 og 10 mm.

Lengden på utviklingsstadiene og generasjonslengden er ulik for ulike slekter og arter. For samme art kan generasjonslengden variere med vanntemperaturen; varmere vann gir raskere utvikling og kortere livslengde. Små former kan ha flere generasjoner i løpet av året, mens den vanligste arten i norske farvann, raudåte (Calanus finmarchicus), har én generasjon pr. år. Dens større slektning, Calanus hyperboreus, har en generasjonslengde på to-tre år i arktiske farvann.

Taksonomisk systematikk[rediger | rediger kilde]

Hoppekreps deles i ti ordener (se taksoboks). Av disse er calanoider, cyclopoider og harpacticoider de viktigste i norsk marin fauna. Taksonomien til Maximillopoda er komplisert og under har vært revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner Maxllopoda som en av seks ulike klasser av krepsdyr, der forøvrig storkreps (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen - etterfulgt av Maxillopoda. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[5], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacob Karstensen, et al, «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas», Journal of Plankton Research, Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.
  2. ^ Aase Kristiansen og Marianne Køie, Havets dyr og planter, Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 146.
  3. ^ G.A. Boxshall og D. Defaye (2008). «Global diversity of copepods (Crustacea: Copepoda) in freshwater». I E. V. Balian m.fl. Freshwater Animal Diversity Assessment, 198. Springer Netherlands. s. 195–207. ISBN 978-1-4020-8259-7. 
  4. ^ Aase Kristiansen og Marianne Køie, Havets dyr og planter, Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 234-236.
  5. ^ Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  6. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]