Institutt for psykologi (NTNU)
| Institutt for psykologi | |||
|---|---|---|---|
| Type | Forskningsinstitutt, Institutt, psykologisk fakultet | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1967 | ||
| Ansatte | 144 | ||
Institutt for psykologi er et institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Instituttet har rundt 144 ansatte (2019) og 1100 studenter; det er NTNUs største institutt og en av de to største forskningsinstitusjonene og lærestedene i psykologi i Norge ved siden av Psykologisk institutt ved UiO.
Instituttet gjennomfører forskning på en rekke av psykologiens fagområder, herunder klinisk psykologi, nevrovitenskap, personlighetspsykologi og rettspsykologi. Det tilbyr blant annet klinisk orienterte profesjonsstudier, forskningsorienterte bachelor- og masterstudier, og ph.d.-program i psykologi. Instituttet omfatter også en tilknyttet poliklinikk med tilbud til voksne og barn og en nevropsykologisk klinikk som gir tilbud om utredning og oppfølging av voksne personer henvist med mistanke om hjerneskade, og tre laboratorier, to nevrovitenskapelige og et kjemosensorisk laboratorium. Instituttet holder til på Dragvoll, men er planlagt samlokalisert med psykiatrimiljøet i Fakultet for medisin og helsevitenskap i et nytt Senter for psykisk helse på universitets- og sykehusområdet (NTNU/St. Olavs hospital) på Øya.
De to psykologene, hjerneforskerne og nobelprisvinnerne i medisin Edvard Moser og May-Britt Moser var professorer i nevrovitenskap ved instituttet; deres forskergruppe, ofte omtalt som Moser-miljøet, fikk etterhvert status som et eget senter for fremragende forskning (SFF). De fikk Nobelprisen i medisin i 2014 for forskning gjennomført ved instituttet og senere i egne SFF-sentre med utspring i instituttet. Mosers forskningsmiljø med utspring i Institutt for psykologi er i dag organisert i et eget institutt under Fakultet for medisin og helsevitenskap, Kavliinstituttet for nevrovitenskap.
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Instituttet ble opprettet etter initiativ fra Ivar Bjørgen i 1967 ved det som den gang het Norges lærerhøgskole, som senere skiftet navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen og som i 1996 var en av institusjonene som ble slått sammen til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Bjørgen var selv første professor i faget i Trondheim. Helt i starten hadde instituttet to studenter, mens det i dag er NTNUs største institutt med ca. 144 ansatte (hvorav 32 professorer) og 1100 studenter (2019). De faglig ansatte representerer et stort og variert forskningsfelt med forskergrupper innenfor bl.a. nevropsykologisk utviklingsforskning, angstforskning, mental helse hos barn, læring og ferdighetsutvikling, risikoforskning og sunne omstillingsprosesser. Instituttet holdt opprinnelig til på Lade, og flyttet til Dragvoll i 2004.
De to senere nobelprisvinnerne i medisin Edvard Moser og May-Britt Moser ble begge i 1996 ansatt som førsteamanuenser i biologisk psykologi ved instituttet, før de fikk opprykk til professorer i nevrovitenskap i 1998 og 2000; i 2002 ble Moser-ekteparets forskergruppe ved instituttet gitt status som et eget senter for fremragende forskning, opprinnelig tilknyttet Institutt for psykologi.[1] Ekteparet Moser ble i 2014 tildelt Nobelprisen i medisin for sine oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen, forskning som ble gjennomført ved Institutt for psykologi og senere i egne SFF-sentre med utspring i instituttet. Moser-miljøet med utspring i Institutt for psykologi er i dag organisert i et eget institutt under Fakultet for medisin og helsevitenskap, Kavliinstituttet for nevrovitenskap. Edvard og May-Britt Moser var formelt ansatt ved Institutt for psykologi frem til 2004.
Instituttet er preget av økende samarbeid med medisinere og fra 2000-årene har det vært diskutert en mulig fusjon med Fakultet for medisin og helsevitenskap, eventuelt status som eget fakultet.[2] Instituttet og NTNU sentralt har som intensjon å samlokalisere instituttet med det psykiatriske fagmiljøet ved Fakultet for medisin og helsevitenskap i et nytt, fremtidig Senter for psykisk helse (tidligere omtalt som Psykiatrisenteret) som skal bygges på universitets- og sykehusområdet (NTNU/St. Olavs hospital) på Øya.[3]
Instituttet tilbyr klinisk orienterte profesjonsstudier i psykologi (cand.psychol.) og forskningsorienterte bachelor- og masterstudier i psykologi; studiene er likestilte og begge kvalifiserer for doktorgradsprogrammet i psykologi, som også tilbys ved instituttet. Bachelor- og mastergradene er videreføringen av det 6-årige hovedfagsstudiet i psykologi (cand.polit. i psykologi), som ble etablert ved Universitetet i Trondheim i 1976; i forbindelse med Bologna-prosessen for standardisering av høyere utdanning i Europa ble cand.polit. i psykologi erstattet av bachelor- og mastergrader. Frem til profesjonsstudiet ble opprettet ved Universitetet i Trondheim i 1995 var hovedfag det eneste psykologistudiet ved universitetet, og før Kvalitetsreformen i 2003 var NTNU også det eneste universitetet med hovedfagsstudium i psykologi. Forskjellen mellom cand.psychol. og cand.polit. i psykologi tilsvarte forskjellen mellom f.eks. cand.oecon. og cand.polit. i samfunnsøkonomi, der sistnevnte hadde noe større valgmuligheter i fagsammensetningen. Både profesjonsstudiet og bachelor- og masterløpet i psykologi ved NTNU oppfyller selve utdanningskravet i den europeiske standarden for psykologutdanning, EuroPsy, men bare profesjonsstudiet oppfyller også kravet om et års veiledet praksis. Det pågår en debatt om psykologimastere som oppfyller utdanningskravet i EuroPsy også bør ha mulighet til klinisk videreutdanning.[4]
Det gjøres forskning innenfor de fleste av psykologiens fagområder, delvis av høy internasjonal standard innen for eksempel nevrovitenskap, personlighetspsykologi og rettspsykologi. Instituttet har også en tilknyttet poliklinikk med tilbud både til voksne og barn. Videre gir nevropsykologisk klinikk ved instituttet tilbud om utredning og oppfølging av voksne personer henvist med mistanke om hjerneskade. På masternivå har instituttet spesialiseringer i arbeids- og organisasjonspsykologi og i læring – hjerne, atferd, omgivelser. Instituttets ph.d.-program i psykologi ble etablert i 2005. Instituttet har rundt 40 doktorgradsstipendiater.
Kjente forskere[rediger | rediger kilde]
- Bente Gunnveig Berg, hjerneforsker, professor i biologisk psykologi/nevrovitenskap
- Ivar Bjørgen, professor i psykologi
- Magne Arve Flaten, professor i biologisk psykologi
- Ingunn Hagen, professor i psykologi
- Knut Hestad, professor i klinisk nevropsykologi
- Odin Hjemdal, professor i klinisk voksenpsykologi
- Karl Henry Jacobsen, professor i klinisk barnepsykologi
- Leif Edward Ottesen Kennair, professor i personlighetspsykologi
- Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi
- Bjørn Lau, professor II i psykologi ved NTNU, instituttleder ved Psykologisk institutt ved UiO fra 2019
- Audrey van der Meer, hjerneforsker, professor i nevropsykologi
Edvard Moser, hjerneforsker, professor i biologisk psykologi/nevrovitenskap, nobelprisvinner i medisin- May-Britt Moser, hjerneforsker, professor i biologisk psykologi/nevrovitenskap, nobelprisvinner i medisin
- Britt-Marie Drottz Sjöberg, professor i sosialpsykologi
- Stian Solem, professor i klinisk voksenpsykologi
- Silje Steinsbekk, professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi
- Tore C. Stiles, professor i klinisk psykologi
- Ruud van der Weel, hjerneforsker, professor i kognitiv psykologi
- Lars Wichstrøm, professor i klinisk barnepsykologi
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Adresseavisen. 13. juni 2002.
- ^ «- Vi samarbeider mer med DMF enn SVT». Arkivert fra originalen 29. mars 2020. Besøkt 2. oktober 2019.
- ^ Endelig håp for psykiatrisenteret
- ^ Men masterdebatten var ikke død