Candidatus/candidata psychologiae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Cand.psychol.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Candidatus eller candidata psychologiae (latin for «kandidat i psykologi»; candidatus er maskulin form; candidata er feminin form), forkortet cand.psychol. i Norge og cand.psych. i Danmark, er en akademisk grad i psykologi i Danmark og Norge. Graden ble innført ved Københavns Universitet i 1944 og ved Universitetet i Oslo i 1948 etter forbilde av den danske graden. I Danmark er graden harmonisert med europeiske utdanninger i Bologna-prosessen og består av en treårig bachelorgrad i psykologi fulgt av en toårig kandidatutdannelse (mastergrad); i Norge er graden ikke harmonisert med Bologna-prosessen og er organisert etter pre-Bologna-ordningen. Graden oversettes til engelsk som Master of Science (M.Sc.) in Psychology.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Graden cand.psych. tilbys ved Københavns Universitet (fra 1944), Aarhus Universitet (fra 1969) og Aalborg Universitet (fra 1999). Graden er tradisjonelt en av to utdanninger i psykologi i Danmark, ved siden av den eldre, forskningsorienterte magistergraden (mag.art. i psykologi). Begge gradene gir rett til å bruke tittelen psykolog.[1]

I Danmark tilsvarer graden cand.psych. fem års studier; som følge av tilpasningen til Bologna-prosessen for standardisering av høyere utdanning i Europa bygger graden på en treårig bachelorgrad i psykologi fulgt av en toårig kandidatutdannelse (mastergrad) i psykologi som gir tittelen cand.psych. (oversatt til engelsk som mastergrad, M.Sc. in Psychology). Bachelorgraden er felles for alle som studerer psykologi på bachelornivå ved disse lærestedene, og gir en grunnleggende, bred innføring i teoretisk psykologi. Kandidatutdannelsen er en mer praktisk rettet videreutdannelse som omfatter blant annet kliniske fag. Opptak til kandidatutdannelsen krever en bachelorgrad spesifikt i psykologi og som dekker psykologiens basalfag; bachelorgrader i andre fag eller spesialiserte deler av psykologien som for eksempel organisasjonspsykologi kvalifiserer ikke for en kandidatutdannelse i klinisk psykologi.

Gradene cand.psych. og mag.art. i psykologi, alternativt en annen minst femårig universitetsutdanning (mastergrad) i psykologi, gir rett til å bruke den beskyttede tittelen psykolog. Etter avlagt cand.psych.-eksamen kan man videreutdanne seg klinisk gjennom to års veiledet praksis, og dermed oppnå autorisasjon som klinisk psykolog. Autorisasjon er mest relevant for psykologer som jobber klinisk, og er mindre vanlig for psykologer som jobber med andre typer psykologarbeid, som uansett kan bruke tittelen psykolog etter fullført utdannelse. For psykologer i privat praksis gir autorisasjon mulighet til å inngå avtale med den offentlige sykeforsikringen. Psykolognævnet tildeler autorisasjon og fører register over autoriserte psykologer. Psykologer med autorisasjon kan bruke tittelen aut. psykolog for å skille seg fra andre psykologer som ikke har klinisk autorisasjon. Fordi også tittelen psykolog er beskyttet garanterer tittelen at personen har en lengre psykologutdanning fra en anerkjent institusjon, uansett om man har klinisk autorisasjon.

Norge[rediger | rediger kilde]

Eksamen i psykologi ble innført ved Universitetet i Oslo i 1948 etter modell av studiet ved Københavns Universitet, og gav graden cand.psychol., også etter dansk forbilde. I 1956 ble eksamen i psykologi avløst av embetsstudiet i psykologi, som også gav graden cand.psychol. Studiet er normert til fem års akademiske studier og ett års veiledet praksis som del av studiet, og kvalifiserer til å søke autorisasjon som psykolog. Før slutten av 1980-årene omfattet ikke studiet nødvendigvis særlig mye klinisk psykologi, og personer utdannet cand.psychol. tidligere hadde ikke nødvendigvis studier i klinisk psykologi i det hele tatt.[2]

Frem til 1969 var det bare Universitetet i Oslo som tilbød cand.psychol.-studiet; til sammenligning var NTNU før Bologna-prosessen fra 1976 til 2003 det eneste universitetet med hovedfagsstudium i psykologi, som også var seksårig og i stedet gav tittelen cand.polit. i psykologi. Forskjellen mellom cand.psychol. og cand.polit. i psykologi tilsvarte forskjellen mellom f.eks. cand.oecon. og cand.polit. i samfunnsøkonomi, der sistnevnte hadde noe større valgmuligheter i fagsammensetningen. Som del av tilpasningen til Bologna-prosessen ble hovedfaget i psykologi erstattet av bachelor- og mastergrader i psykologi. Cand.psychol. og cand.polit./mastergrad i psykologi er likestilt og forskjellen består i at cand.psychol. tradisjonelt hadde en noe fastere oppbygging og i dag særlig har et klinisk fokus mens cand.polit./mastergrad har fokus på psykologisk forskning. Ved Universitetet i Oslo er de første årene av profesjonsstudiet i stor grad identisk med bachelorgraden i psykologi. Tradisjonelt har profesjonsstudiet bestått av to avdelinger, der første avdeling dekker psykologiens basalfag (tilsvarende bachelorgraden i psykologi) og andre avdeling dekker blant annet kliniske fag.

Profesjonsstudium i psykologi tilbys av Universitetet i Oslo (fra 1948), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (fra 1995), Universitetet i Bergen (fra 1969) og Universitetet i Tromsø (fra 1991). Tidligere måtte man søke opptak til årsstudium i psykologi før man kunne søke seg videre til et femårig profesjonsprogram på bakgrunn av karakterene fra årsstudiet, men opptak skjer nå på grunnlag av karakterer fra videregående.

Cand.psychol.-graden gir i Norge grunnlag for autorisasjon som psykolog. Graden alene er ikke nok til å praktisere som psykolog; det er autorisasjonen tildelt av Helsedirektoratet som gir rett til å praktisere klinisk og til å bruke tittelen psykolog. Det er mulig å være cand.psychol. uten å være psykolog eller ha rett til å praktisere klinisk, f.eks. hvis man er fratatt autorisasjonen, noe som forekommer i enkelte tilfeller. Fra årtusenskiftet har det vært en stor økning i masterstudenter i psykologi ved alle lærestedene som også tilbyr profesjonsstudier; det pågår en debatt om psykologimastere som oppfyller utdanningskravet i den europeiske psykologstandarden EuroPsy også bør ha mulighet til klinisk videreutdanning, særlig ettersom personer med tilsvarende utenlandsk utdanning fra bl.a. Danmark har en slik mulighet i Norge.[3] Bachelor- og masterløpet er det studiet som ligner mest i oppbyggingen på psykologutdanninger utenfor Norge, herunder den nåværende danske cand.psych.-graden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]