Audrey van der Meer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Audrey van der Meer
foto: Elin Iversen/NTNU
Født1. okt. 1966Rediger på Wikidata (57 år)
Velsen
BeskjeftigelseHjerneforsker, universitetslærer Rediger på Wikidata
EktefelleRuud van der Weel
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem avInternational Society for Ecological Psychology (ISEP), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS)
ArbeidsstedNTNU

Audrey Lucia Hendrika van der Meer (født 1. oktober 1966 i Velsen, Nederland) er en nederlandsk hjerneforsker. Hun er professor i nevropsykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU. Hun er også professor II ved Institutt for psykologi ved UiT.[1] Hennes spesialfelt er blant annet barnenevropsykologi, barns tidlige utvikling og persepsjon, biologisk og kognitiv psykologi.[2]

Hun har sin utdannelse fra Nederland og Skottland. I 1988 fikk hun graden Master of Science (MSc), med spesialisering innenfor filosofi og psykologi, ved Vrije Universiteit Amsterdam, og i 1992 ble hun doktor (ph.d.) i eksperimentell psykologi ved University of Edinburgh, med avhandlingen Development of Prospective Control of Reaching in Infants.[3]

Etter avlagt ph.d.-eksamen arbeidet hun ved Department of Psychology ved University of Edinburg i perioden 1993–1995. Deretter ble hun ansatt ved Institutt for psykologi ved NTNU. Fra 1997 er hun professor samme sted. Sammen med sin mann, F.R. (Ruud) van der Weel, professor i kognitiv psykologi ved NTNU, leder hun Nevrovitenskapelig utviklingslaboratorium (Nu-Lab) ved instituttet.

Van der Meers forskning og forskningsresultater har vært mye omtalt i media, blant annet da hun presenterte resultater som viste forskjellen i barns hjerneaktivitet før og etter at de har begynt å krabbe. Spedbarna i studien (mer enn 100 barn, over en tiårsperiode) ble flinkere til å bedømme avstand og fart når de hadde begynt å krabbe. Studien viste at utviklingen av hjernen, sanseoppfatningen og motorikken henger nøye sammen. Denne studien ble gjort sammen med andre forskere ved Nu-Lab.[4]

I 2017 advarte van der Meer, med utgangspunkt i egen forskning, mot å hoppe over stadiet der barn lærer å skrive for hånd. Sammen med Ruud van der Weel hadde hun utført en studie som viste at hjernen arbeider annerledes når vi tegner eller skriver bokstaver for hånd, enn når vi skriver ved hjelp av et tastatur. Studien bekreftet tidligere forskning.[5]

– Å lære å skrive for hånd er et viktig og vanskelig stadium alle barn bør gå gjennom. Å argumentere med at de ved å bruke tastatur lærer å lese og skrive raskere og kan uttrykke seg skriftlig tidligere, er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Audrey van der Meer[6]

Medlemskap og verv (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Van der Meer har hatt flere verv og oppgaver ved NTNU, blant annet som medlem av både undervisnings- og forskningskomiteene ved Institutt for psykologi.

Hun er medlem av flere internasjonale vitenskapelige selskap og foreninger, som International Society of Infant Studies og Organization for Human Brain Mapping.

Hun er innvalgt medlem av styret i The International Society for Ecological Psychology (ISEP)[7] og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs akademi, (DKNVS Akademi).[8]

Hun sitter i redaksjonsrådet for fagtidsskriftet Infancy[9] og er en av flere consulting editors (rådgivende redaktører) for tidsskriftet Ecological Psychology.[10]

Publikasjoner og presentasjoner[rediger | rediger kilde]

Noen utvalgte, ofte siterte artikler

Flere av de eldre artiklene hennes siteres fortsatt mye, for eksempel denne, som er basert på doktoravhandlingen:

Filmet foredrag:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Meer, Audrey van der – Psykologi | UiT». uit.no. Arkivert fra originalen 25. mai 2018. Besøkt 24. mai 2018. 
  2. ^ «Audrey van der Meer». www.ntnu.no. Besøkt 24. mai 2018.  Van der Meers profilside på ntnu.no
  3. ^ L.H., Van der Meer, Audrey (1992). «Development of prospective control of reaching in infants» (engelsk). Besøkt 24. mai 2018. 
  4. ^ Wolden, Grete (23. mai 2013). «Krabbing stimulerer hjernen». Gemini.no. Besøkt 29. mai 2018. 
  5. ^ NTB (12. mai 2017). «Forskere advarer mot mer data i skolen». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 30. mai 2018. Besøkt 29. mai 2018. 
  6. ^ Gullestad, Frida H. (12. mai 2017). «Lærer mer med håndskrift». Klassekampen. 
  7. ^ «Board of Directors and Officers – International Society for Ecological Psychology». commons.trincoll.edu (engelsk). Besøkt 29. mai 2018. 
  8. ^ «Gruppe II Psykologi og pedagogikk | DKNVS». www.dknvs.no. Besøkt 29. mai 2018. 
  9. ^ «Infancy :». onlinelibrary.wiley.com (engelsk). Besøkt 29. mai 2018. 
  10. ^ «Editorial Board». Taylor & Francis Online. Besøkt 29. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]