Thubten Gyatso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thubten Gyatso
13th Dalai Lama Thubten Gyatso.jpg
Født 12. februar 1876
Samye
Død 17. desember 1933
Potalapalasset

Dalai Lama forlater Lhassa, 1904.

Thubten Gyatso (født i juni 1876 i Takpo i Ü-Tsang, død 17. desember 1933 i Lhasa) var den 13. Dalai Lama, og var en sentral religiøs og politisk leder i Tibet fra 1895 til sin død. Han ble anerkjent som inkarnasjonen av Dalai Lama i treårsalderen, og tiltrådte lederrollen i 1895. Han gjennomførte flere reformer, både politisk og religiøst, og skal ha vært opptatt av moderne teknologi. Strid med Kina om Tibets uavhengighet var et sentralt spørsmål i hans regjeringstid.

Han er kjent blant tibetanere som «den store trettende».[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Takpo i det sørøstre Tibet i 1876 og ble rkjent som den trettrnde Dalai Lama tre år senere.

Mens Qing-dynastiet regjerte i Kina[rediger | rediger kilde]

Han tok over regjeringsansvaret i 1895 og dominerte deretter politikken i Tibet. Da Francis Younghusbands britiske ekspedisjon invaderte Tibet i 1904, flyktet han til Urga i Ytre Mongolia, noe som foranlediget den keiserlige Qingregjeringen til å avsette ham som Dalai Lama.

Han ble imidlertid gjeninnsatt og kunne tilbake til Lhasa i 1909. Man gan ble mødt til å flykte til Britisk India neste år, da Qing-regjeringen forsøkte å inkorporere Tibet i det egentlige Kina med hjelp av militære styrker.

Leder for et selvstendig Tibet[rediger | rediger kilde]

Da Qing-dynastiet falt i Xinhairevolusjonen i 1911 kunne Dalai Lama atter vende tilbake til Tibet, der han forviste gjenblevne kinesiske styrker. To år etter erklærte Tibet seg å være en selvstendig stat.[2] Deretter var han Tibets ubestridte hersker frem til sin død.

I 1914 inngikk han Simlakonvensjonen med Storbritannia og Kina.

Thubten Gyatso gjennomførte en rekke reformer i sin regjeringstid. Blant annet gjeninnførte han en strengere disiplin i klosterlivet og øket antallet lekmenn i klostrene, i den hensikt å redusere munkenes makt. Thubten Gyatso innførte også et nasjonalt skattesystem og etablerte også en tibetansk politistyrke.[3] Hans forsøk på å beskstty Panchen Lamas eiendommer for å finansiere reformpolitikken første til at Panchen lama flyktet til Indre Mongolia i 1923.[4] Dessuten ble det innført lover som skulle motvirke korrupdjon blant statlige tjenestemenn.

På grunn av sine kontakter med utlendinger ble Dalai lama også interessert av nye oppfinnelser, og han introduserte elektrisitet og den første telefonen og den første bilen i Tibet.

Kort før sin død i 1933 advarte han i et «politisk testament» tibetanerne om at Tibet skulle kunna falle under kommunistisk styre slik som Mongoliet hadde i 1924, noe som skulle kunne føre til at buddhismen ble avskaffet i Tibet.[5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boorman Howard L., Howard Richard C. (red.). Biographical dictionary of republican China (eng). New York: Columbia U.P. 
  • Brauen Martin, red. (2005). The Dalai Lamas A visual history (eng). Zürich: Ethnographic Museum of the University of Zürich. ISBN 1-932476-22-9 (hardcover : alk. paper) . 
  • Melvyn C. Goldstein, Rimpoche Gelek: A history of modern Tibet, 1913-1951: the demise of the Lamaist state, 1989, Univ. of California Press, Berkeley, ISBN 0-520-06140-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Goldstein (1989), ss. 41-42.
  2. ^ Goldstein (1989), ss. 60-61.
  3. ^ Goldstein (1989), ss.89-138.
  4. ^ Goldstein (1989), ss. 113-114.
  5. ^ Goldstein (1989), ss. 204-205.

Se også[rediger | rediger kilde]